cover

A Girl Called Eddy

A Girl Called Eddy

CD (2004) - Anti / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Singer/songwriter / Drømmepop / Dunkelpop / Emo

Spor:
Tears All Over Town
Kathleen
Girls Can Really Tear You Up Inside
The Long Goodbye
Somebody Hurt You
People Used To Dream About The Future
Heartache
Life Thru The Same Lens
Did You See The Moon Tonight
Little Bird
Golden

Referanser:
Dusty Springfield
Cowboy Junkies
Pulp
Aimee Mann
Schtimm
Beth Gibbons

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Bachelor no. 3?

Erin Moran har garantert hørt en del på Aimee Mann.

Erin Moran, New Jersey-jenta de kaller Eddy, har garantert hørt en del på Aimee Mann.

Den nasale fraseringen, melodivendingene, de nærmest irriterende perfekte vokalharmoniene. Og tekstene, ikke minst, som - naturligvis - tar for seg skjøre mellommenneskelige relasjoner og havarert kjærlighet. Det er i det hele tatt lite å hente på dette selvtitulerte debutalbumet som ikke er å finne på glitrende "Bachelor no. 2", for eksempel. Men det gjør ikke så mye, egentlig. Eddy har nemlig noe eget ved seg.

Mye av det ligger i produksjonen. Der Aimee Mann ofte draperer låtene sine i like deler fløyel og fuzz, balansert i et krispt, detaljert og lekkert organisk lydbilde, har produsent Richard Hawley valgt en mer dempet, noir-aktig tilnærming, med strykere og klokkespill som svale, gjennomgående ingredienser.

Filmatiske "Kathleen" kan minne om britiske ny-melankolikere à la Cousteau (som Moran for øvrig har turnert sammen med), mens "Somebody hurt you" gjør at referansene til Dusty Springfield går ut over bare artistnavnet. "The long goodbye" burde kunne spilles i filler på popradio med respekt for seg selv (og sine lyttere). Alt dette er komplimenter, om det skulle være noen tvil. Når Eddy i tillegg synger om "heroes and villains" i en av låtene, trekker det ikke akkurat mistanken ned om at hun kjenner (og, viktigere, skjønner) sin pophistorie.

Det hender imidlertid at det hele blir litt for stillestående, særlig mot slutten av albumet. "People used to dream about the future" er ett kjedelig eksempel, sistelåta "Golden" et annet. Det mangler aldri raffinement og eleganse, det er snarere personligheten det tidvis skorter på. Og tekstene fungerer heller ikke alltid like bra. Dessverre. Den slags smårusk forhindrer "A girl called Eddy" i å være et virkelig strålende debutalbum.

Så altså: Om du velger å høre dette som kjerringa til Michael Penn med rohypnol i isteen, eller tvert imot et solid tilskudd til den stadig voksende skaren av talentfulle, kvinnelige låtskrivere og artister, får nesten være opp til deg selv. Jeg heller definitivt mot det sistnevnte.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Thomas Flåten
2005-08-26Emo?

Hva i alle dager har A Girl Called Eddy med emo å gjøre? Ingenting, that's what!

Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day