cover

Cold Roses

Ryan Adams

2 x CD (2005) - Lost Highway / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Countryrock / Americana / Poprock / Folk

Spor:
Magnolia Mountain
Sweet Illusions
Meadowlake Street
When Will You Come Back Home?
Beautiful Sorta
Now That You're Gone
Cherry Lane
Mockingbird
How Do You Keep Love Alive


Easy Plateau
Let It Ride
Rosebud
Cold Roses
If I Am a Stranger
Dance All Night
Blossom
Life Is Beautiful
Friends

Referanser:
Whiskeytown
Gram Parsons
The Grateful Dead
The Band
Neil Young
Jackson Browne
The Eagles

Vis flere data

Se også:
Gold - Ryan Adams (2001)
Heartbreaker - Ryan Adams (2000)
Demolition - Ryan Adams (2002)
Demolition - Ryan Adams (2002)
Rock'n'Roll - Ryan Adams (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Christer Knudsen

Da resten av verden ønsket å være Ryan Adams, ville han selv gjøre helt andre ting.

Etter Whiskeytown og "Heartbreaker" dukket det opp 147 liksom-alkoholiserte, tårekvalte låtskrivere i uka som ville være Ryan Adams. Nå er han blitt en av dem selv.

Kall ham Christer Knudsen, om du vil.

Jeg kan godt forstå begge to, for Whiskeytown var litt av et band, og "Heartbreaker" er litt av ei plate. Du verden hvilke låter Ryan Adams skrev ei gang i tida. Ta en titt på noen av titlene. Kjenn på dem. Du kan nesten se og føle at dette er sanger utenom det vanlige: "Excuse me while I break my own heart tonight". "16 days". "Houses on the hill". "Dancing with the women at the bar". "Lo-fi Tennessee Mountain angel". "Oh my sweet Carolina". "Amy".

Jeg blir nesten litt sentimental, her jeg sitter.

Da resten av verden ønsket å være Ryan Adams, ville han selv gjøre helt andre ting. Mest av alt ville han være rockestjerne og selvdestruktiv drittsekk. Det lyktes han ganske bra med. Han ga ut "Gold" og "Demolition", som er greie nok, og seinere "Rock n roll" og "Love is hell", som jeg tror vi skal forbigå i stillhet. Et sted på veien klarte han å falle av scenen og brekke sin egen arm. Langt verre var det at han nesten klarte å ta knekken på sin egen karriere, kunstnerisk sett.

Jeg har aldri vært i tvil om at Ryan Adams ville vende tilbake. Alle store låtskrivere gjør det, før eller seinere. På et eller annet vis. Jeg hadde bare ikke trodd at han skulle dukke opp som sin egen etterligning. Jeg hadde ikke ventet at han skulle bli Christer Knudsen.

På "Cold roses" har Ryan Adams forsøkt å gjenskape stemningen og storheten fra "Strangers almanac" og "Heartbreaker". Han har klart å lure store deler av den norske dagspressen - som sikkert anmeldte plata to dager etter at de fikk høre den, i håp om å være først ute - men han lurer ikke meg. Ikke denne gangen. Og jeg tror historien vil innhente ham, den også.

For all del, Ryan Adams gjør en god jobb med å etterligne seg selv. Han må være en av de beste Ryan Adams-etterlignerne i verden. Men han var bedre før, da han drakk fra en av de klareste, reneste, mest forfriskende kildene, fra et hemmelig sted der ei stor elv som heter country møter ei mindre elv som heter soul og renner ut i et stort hav som heter rock. Vi kan jo kalle stedet Gene Clark's Creek, for eksempel.

En gang skrev Ryan Adams sanger som gjorde Emmylou Harris mo i knærne - og sikkert andre plasser - og han sang så asken av Gram Parsons begynte å reise seg der ute i Joshua Tree-ørkenen.

Men det er lenge siden nå.

"Cold roses" er Ryan Adams slik Ryan Adams bør høres ut, med beina på jorda og mye steelgitar. Men dessverre er det form uten innhold. Det er egentlig alt annet enn gode låter. Langt på vei er dette forstadsrock, musikk fra Cherry Lane eller Meadowlake Street. Den er pen og pyntelig, men i lengden blir det meste ganske kjedelig og overfladisk. Det er mye pludring om syngende blomster, myke menn og frustrerte fruer på denne plata. Det er også mye glidende Grateful Dead-gitar, uten at det hjelper noen ting som helst.

Men det finnes selvsagt unntak.

Det viktigste og beste er plassert først på dobbeltalbumet, strategisk nok. Her stjeler Ryan Adams tilbake en liten gitarfigur Robbie Robertson tok fra Curtis Mayfield, før han drømmer om å reise til "Magnolia Mountain" og kvitte seg med byrdene sine:

"I want to go to Magnolia Mountain
and lay my weary head down
down on the rocks on the mountain my saviour made
steady my soul and ease my worry
hold me when I rattle
like a hummingbird humming
tie me to the rocks on the mountain my saviour made"


Helt til slutt på refrenget går han opp i en høy, ensom tone som får ham til å minne om Neil Young på sitt mest følsomme. Det er den beste sangen Ryan Adams har gitt ut siden "Dear Chicago" og "Chin up, cheer up" på "Demolition".

Med tanke på hvordan "Cold roses" fortsetter, er det egentlig mest trist å tenke på.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Marius
2005-06-06Magnolia Mountain

Ryan har selv uttalt (hvor mye man skal legge vekt på det er jo usikkert..) at Magnolia Mountain handler om en pornostjerne... Låta får jo da en helt ny mening. Jeg tror Ryan er smartere enn det folk flest mener. Gå litt dypere enn å tro at Adams er blitt en alkoholisert botaniker. Et album for fansen, kanskje det, men likeså, et musikalsk mesterverk i forhold andre utgivelser nå om dagen. Just my 2 cents...

Flemming Vilbo Hansen
2006-03-29lytting over lengre tid

Jeg har hørt på Cold Roses i underkant av et år nå og det blir bare bedre og bedre. Cold Roses for meg tok lang tid å bli vant til, men når det først kom så slapp det aldri taket. Jeg vil ikke si at dette er et mesterverk, men **** så bra!!!

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: