cover

Consider the Birds

Woven Hand

CD (2004) - Glitterhouse / S2 / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Countryrock / Folkrock

Spor:
Sparrow Falls
Bleary Eyed Duty
To Make A Ring
Off The Cuff
Chest Of Drawers
Oil On Panel
The Speaking Hands
Down In Yon Forest
Tin Finger
Into The Piano

Referanser:
16 Horsepower
Nick Cave and the Bad Seeds

Vis flere data

Se også:
Woven Hand - Woven Hand (2002)
Blush Music - Woven Hand (2003)
Blush Music - Woven Hand (2003)
Mosaic - Woven Hand (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Høytid

David Eugene Edwards er fortsatt sjef i redet, men har denne gangen selskap av to løse fugler og en nyankommet trost.

Etter å ha hørt Woven Hands debut fra 2002, måtte jeg bare gi meg over. Skiva var så gjennomført, magisk, mystisk og bevegende at jeg enda ikke føler meg ferdig med den. Den etterfølgende Blush Music var også stemningsfull, men passet nok best sammen med danseforestillingen den var laget til. Når jeg fikk tak i Consider The Birds var jeg ikke helt overbevist etter første runde. En del spørsmål tvinga seg fram. Begynnner David Eugene Edwards å repetere seg selv? Har han nådd toppen og kommer dalene ned mot anonymiteten? Har jeg gått lei?

Etter noen dager til med CDen var han igjen i ferd med å hale meg inn i sitt tilstedeværende og følelsesrike musikalske landskap. Edwards er på et underlig sett i stand til å gjøre musikken sin til noe mer enn underholdning og rock'n'roll. Selv for en ateist som meg gir skivene hans en slags større mening.

Edwards spiller alt selv på hele seks av de ti låtene. På de resterende får han hjelp av Daniel MacMahon og Ordy Garrison, som begge har bidratt til dette forkledde soloprosjektet tidligere. I tillegg kommer bassisten med det passende navnet Shane Trost.

Åpningen Sparrow Falls er akkurat det man forventer av Edwards og jammen er det flott. Uroen ligger og vrir seg rett under overflaten i låta. Pianoet til Daniel MacMahon minner noe om Nick Cave under det ellers gjennomamerikanske soundet. Woven Hand har gravd opp musikk som følger røde tråder helt tilbake til de første hvite bosatte seg nedenfor en åskam i Amerikas innland.

Dette er musikk fra mørke skoger, dype tjern, ulent terreng, råtnende spøkelseshus og forlatte enger. Med andre ord akkurat slik man vil ha David Eugene Edwards og hans kamerater. Den mørke uroen kaster på seg i låter som To Make A Ring. Edwards sin stemme er selvsagt fortsatt et av de viktige elementene som gjør Woven Hand til et av americanascenens flotteste band. I tillegg har låtene og arrangementene noe ved seg som gjør dem kraftige og mektige, til tross for enkel instrumentering. Det er noe uforklarlig ved musikken som gjør at man usedvanlig lett blir revet med.

Off The Cuff romler og rister, uten helt å komme i gang. Ellers inneholder låtene stor spenning og blodskutt innlevelse. Oil On Panel gir frysninger både her og der. Down In Yon Forrest klarer i allefall å holde meg unna marka en god stund. Woven Hand tegner ustøe skisser av Gud, natur og åndelighet som etter en stund virker svært klare. Avslutningen Into The Piano snirkler seg mellom tengentene og skaper det siste, vakre bildet i horisonten.

Consider The Birds har nok ikke like mange hjertegripende låter som debuten, men ligger nær nok til å begeistre alle fans. Skiva er nok heller ikke like proppfull av store øyeblikk, men visner heller ikke bort i forutsigbarhet.

Woven Hand er like mørkt, mystisk og dystert som tidligere, selv om jeg synes å oppleve et lysglimt her og der. Tekstene omhandler såvidt jeg kan forstå fortsatt kjærlighet og hengivenhet til mennesker og gud. Det er rett og slett noe høytidelig over en ny utgivelse fra Woven Hand eller 16 Horsepower.

comments powered by Disqus

 



T D Pedersen
2004-11-12Consider the Birds

Hva gjør det vel at David Eugene Edwards' musikk har mistet mye av umiddelbarheten når platene hans blir så skremmende intense som denne? De to første 16 Horsepower-platene var glimrende, men man kan nærmest kalle dem popskiver sammenlignet med mesteparten av det Edwards (og 16 HP) har laget siden da. Nå har Edwards' musikk (og, ikke minst, stemmen hans) rett og slett blitt del av de fysiske og psykiske landskapene han synger om. Han høres ut som en 200 år gammel krok som sitter langt inne i skogen eller høyt oppe i fjellet, fylt av smertefull undring over den inderlige troen og den inderlige kjærligheten. "The world will bow - the knees will be broken for those who don't know how".

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo