cover

Gyldene Tider Vol. 3

Fredriksson, Kullhammar & Zetterberg

CD (2005) - Moserobie / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Oppsummeringen

Svenskene får det til, også med tanke på jazz.

"Hei, vi er tre svenske jazzmusikere som gir ut tre plater med opptak fra to konserter vi gjorde i Stockholm for en tid tilbake. Den første platen består av opptak kun fra en av kveldene, mens den andre er en miks av disse to. På plate nummer tre dukker fire låter opp igjen, men dette er opptak som ikke finnes på de to foregående platene. Tredje plate fungerer som et slags sammendrag, og gir et bilde av hva settet vårt besto av. Enjoy."

Dette avsnittet har selvfølgelig undertgnede forfattet, men slik kunne det kanskje ha sett ut hvis trioen selv skulle presentert dette prosjektet, på norsk. Det er i hvert fall slik jeg oppfatter helheten rundt de tre platene, og den det nå er snakk om, Gyldene Tider vol. 3 tar opp igjen en del fra vol. 1 og 2. Det kan virke som at dette er en måte å få med mest mulig, for ikke å si alt, fra begge konsertene. Dessverre finner jeg verken i cover eller på nett noen informasjon som kan bekrefte/avkrefte akkurat dette.

De tre svenske jazzmusikerne er Jonas Kullhammar på saksofon, Torbjörn Zetterberg på bass og Daniel Fredriksson på trommer. Velkjent for mange i dagens skandinaviske jazzverden, blant annet mye gjennom Kullhammars eget selskap Moserobie. Tidstypisk og akustisk orientert spiller de gjerne frijazz, men de to kveldene på Glenn Miller Café samlet seg et sted rundt hardbop. Riktig nok ganske farget av årstallet, men musikken er temmelig oversiktlig med klare antydninger til standardlåtenes struktur og akkordskjema. Som tittelen antyder, innebærer dette prosjektet en slump nostalgi.

Låtmessig er det Giant Steps og tittelsporet Gyldene Tider som gjør vol. 3 unik i forhold til 1 og 2 til sammen. Førstnevnte spilles i swingtempo med et friskt og originalt arrangement, det er i hvert fall tydelig at de har spilt den før. Når man kan ting inn og ut er det lettere å variere med overbevisning, og denne innspillingen av Giant Steps vil jeg tro er av de bedre.

Fullt så positiv er jeg ikke til låta Gyldene Tider, som er skrevet av trioen selv. Eller er det en låt? Høres mer ut som en jam. Ikke særlig tydelig tema, ikke særlig gjennomført helhet. Selv sett ut fra dagens liberale normer virker dette avstumpet og merkelig. For det er mest swing, bare litt fritt. Vel, jeg skal ikke henge meg så mye opp i det. Etter omtrent to og et halvt minutter med stillhet fades det inn et sakskor over Giant Steps som tydeligvis er hentet fra den andre konserten.

Alle gode ting er tre, det gjelder også denne trilogien. Enten man hører på dem en og en eller alle tre som en helhet, får man som regel det samme utbyttet: en fot som sjelden står stille. Her svinger det til tider så grusomt at man kan vurdere å droppe joggeturen, hvis man driver med slikt. Jonas Kullhammar, Torbjörn Zetterberg og Daniel Fredrikssons hyllest til sekstitallet imponerer.

comments powered by Disqus