cover

Vol. 3: The Subliminal Verses

Slipknot

CD (2004) - Roadrunner / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Nu metal / Death metal

Spor:
Prelude
The Blister Exists
Three Nil
Duality
Opium of the People
Circle
Welcome
Vermilion
Pulse of the Maggots
Before I Forget
Vermillion pt.2
The Nameless
The Virus of Life
Danger - Keep Away

Referanser:
Slayer
Morbid Angel
Deftones
Korn

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Tredje kapittel

Ny innpakning, nytt innhold, ny plate.

Vol.3: The Subliminal Verses er egentlig album nummer 4 fra de ni maskerte musikerne fra Des Moines, Iowa. Slipknot gav i 1996 ut debutalbumet Mate.Feed.Kill.Repeat., uten at denne vekket den helt store interessen. Det var først 3 år senere, i 1999, da de gav ut sin selvtitulerte plate Slipknot, at det internasjonale gjennombruddet var et faktum. Bandet hadde gjennomgått store forandringer, både musikalsk og visuelt, og bergtok mange med komplekse og aggressive death nu-metalen, kombinert med uniformen bestående av nummerert kjeledress og maske. Maskene ble, ifølge bandet, brukt for å fremme musikken framfor menneskene bak musikken. Dette kan vel tas med en solid klype havsalt; Slipknot skilte seg kraftig ut med sine ni medlemmer, den ene med en sykere maske enn den andre, i motsetning til de HM-oppkledde nu-metallerne med gullsmykker og hårfrisyre til 5000 kroner.

Uansett. I 2001, kom oppfølgeren Iowa. Plata bød på lite nytt, men tilfredsstilte både fans og presse. Bandet fikk mer oppmerksomhet i form av filmmusikken til Resident Evil, samt gjesteopptredener i Marilyn Mansons musikkvideo Tainted Love. Det gikk rykter om oppløsning; flere av medlemmene startet mer eller mindre vellykkede sideprosjekter, som Murderdolls og Stone Sour, og fans spurte seg selv, "Hva mer kan egentlig dette bandet tilby?"

Nå, i 2004, kommer bandets svar på dette spørsmålet. Vol. 3: The Subliminal Verses er blitt en overraskende variert og bred utgivelse. Som vokalist Corey Taylor selv sa det: "Vi forsøker å kombinere Radioheads eksperimentering med Slayers aggressivitet". Egentlig en meget passende beskrivelse, spør du meg.

Plata begynner rolig, med en melodi basert på Craig Jones' samples, og med Corey Taylor som snakkesynger "And now it's over..." Det høres nesten ut som en outro, men etter drøye 3 minutter tar intensiteten seg kraftig opp, og The Blister Exists setter i gang. Denne følger, skal vi si, klassisk Slipknot-oppskrift, med komplekse rytmemønstre av trommis Joey Jordison, skitne og huggende gitarriff, og en Corey Taylor i toppform, alt lagt i en seng av samplinger og "turntable-scratch" av DJ Sid Wilson.

Slipknot er først og fremst et gitarbasert metallband; James Root og Mick Thompson legger grunnelementene i musikken, og får det til å låte både tungt, teknisk, hardt og skittent. Årets plate byr på mye deathmetal-flørt, og tankene ledes nå og da til Morbid Angel. Three Nil og Duality er såpass energiske og har så gode sing-along-strofer at de garantert kommer til å bli live-favoritter. Hvem husker ikke refrenget på [sic]: "You Cant Kill Me, 'Cause I'm Already Inside You!", fra 1999? Jeg tipper Slipknot blir årets band på Quartfestivalen i sommer!

Flere av låtene skiller seg kraftig ut. Circle kan vel kanskje kalles en ballade, mens Vermillion og Vermillion pt.2 er en slags todelt, relativt makaber og psykotisk kjærlighetssang om savn, kjærlighet, sinne og hat, med det harmoniske refrenget "I won't let this build up inside of me", sunget flerstemt og melankolsk. Det finnes flere slike overraskelsesmomenter på plata, som akustisk visesang kombinert med et filharmonisk bakgrunnsteppe.

Slipknot består som sagt av hele ni medlemmer: en vokalist, to gitarister, bassist, trommis, to perkusjonister, en sampler og en DJ. Sammen bygger de en stor og bred vegg av lyd, som det kreves både et velfungerende par høyttalere samt en god del tålmodighet for å kunne se helheten av. Men de har gradvis forandret på sitt visuelle uttrykk. Maskene har med tiden blitt mer skrudde og sære, og sceneshowet bærer fremdeles preg av den voldsomme energien som er i musikken. De to perkusjonistene Shawn Crahan og Chris Fehn pynter fremdeles lydbildet med et og annet trommemønster, men det er først og fremst i live-sammenheng de får fullt utløp: "Vi er villige til å drepe for fansen vår," svarte perkusjonist og klovn Shawn Crahan på spørsmål om hvor langt bandet var villig til å gå for fansen, i et intervju til Vh1 Friday Rock Show.

Slipknot har hele tiden forsøkt å framstå som et dønn ærlig band, som kun lager musikk for musikkens del, uten å ta del i den kommersialiserende MTV-bølgen av hippe metallband. Men når de klarer å få femti tusen japanere i Tokyo til å hoppe opp og ned i takt, sier det seg selv at amerikanerne har fått smake den søte smaken av suverene salgstall.

Dette spiller forsåvidt ingen rolle: Vol.3:The Subliminal Verses er en meget god utgivelse, og man bør se fram til å kunne se Slipknot live snart. Blir det ikke på Quarten, så forteller ryktene om en Oslo-konsert sammen med Slayer i oktober 2004.

Det blir bra!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Harmonica Sam - Rocker No.1

(Enviken)

Denne utgivelsen er i all enkelhet fullkommen. Disse unge karene har skapt ei plate som kunne vært solgt i stedet for Viagra på apoteket.

Flere:

The Samuel Jackson Five - Easily Misunderstood
Robert Normann - The Definitive Collection 1938-41, Vol.1