cover

Hasten the Homecoming

The Post

CD (2004) - Jalisco / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
New Wave / Math Rock / Indierock / Post-punk

Spor:
Absent
Even the Lighthouse Burns
At Rest
I Win
Drift
Straight as an Arrow
Clockspring Bird
Teddy

Referanser:
Joy Division
Echo & the Bunnymen
Nick Cave and the Bad Seeds
Gang of Four
The Fall
Interpol
Sonic Youth
The Cure

Vis flere data

Se også:
Backwards - The Post (2002)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Hent posten umiddelbart

En herlig mørk skive som drar oss ned i et svart hull hvor vi mister all sans for tid og rom.

I en tid der det aller meste som er inspirert av de "rette bandene" blir hypet opp i skyene, er det blitt litt av en øvelse bare skille det som faktisk bare er hype fra det som holder mål. Samtidig er det lett å misse en god del av bandene som virkelig har noe å komme med. The Post er definitivt et av dem. Spalteplassen dette bandet har fått i forhold til prestasjonene er rimelig ufortjent.

Andreskiva til The Post er nok ikke like eksperimentell som debuten, men det den har lagt igjen av eksperimentelle virkemidler tar de igjen på å være desto mørkere enn tidligere. For syns du Backwards (2002) var en mørk affære, bør du stålsette deg før du snurrer denne skiva.

Det første som slår meg når jeg setter på Hasten the Homecoming er den særegne vokalen til Gubatan. Her snakker vi en klagende sakteversjon av Ian Curtis. Det er sannelig ikke langt unna at jeg faktisk får lyst til å kalle dette en saktere utgave av Joy Divison. Mer enn tidligere synes jeg også vi kan trekke likhetslinjer mot New Yorks store sønner Interpol.

Ved første lytt kan vokalen være et forstyrrelsesmoment mer enn noe annet, men så snart vokalen sitter så har vi i Hasten the Homecoming en helt usedvanlig komplett lytteropplevelse. Helt fra førstelåta Absent forstår man at samspillet mellom den nesten hypnotiserende bassen, den klagende vokalen (tenk også Thom Yorke) og den enkle men effektive trommen er alle essensielle biter i dette puslespillet, og det er verken for få eller for mange biter. Rom for flere har det blitt på spor som At Rest, hvor Scout Niblett bidrar til å gjøre opplevelsen enda litt mer messende og mystisk.

Selv der The Post spiller musikk som prøver å sette opp tempoet noen hakk, forblir vokalen et holdepunkt som beholder intensiteten på et stabilt nivå. Dette skyldes nok mest av alt at The Post har en spillestil som setter lytteren i en spenningsmodus hvor man venter på at noe skal dukke opp samtidig som man på ingen måte vil at det man hører på der og da skal ende.

Skal jeg komme med noen innvendinger på denne skiva, må det eneste være at den kan bli litt monoton etterhvert. Men på den annen side er dette også noe av det som utgjør sounden til The Post, og gjør det på suggererende og dramatisk vis. Motsigelsen trer sterkest i kraft på Drift, men er med gjennom hele skiva. Alt er på en måte helt korrekt her, men samtidig så nakent og sjelløst. Nesten som å sveve mellom himmel og helvete, med sjefen for begge avdelinger duellerende.

The Post har med Hasten the Homecoming laget en skive du ikke bør gå glipp av. Det svarte hullet de har dratt oss med ned i er fullt av godlyder som en stakkars mørk melankoliker med sansen for forsiktige rytmiske gitarer og enkle, presise trommer bare kan fråtse i.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo