cover

Funcrusher Plus

Company Flow

CD (1997) - Rawkus

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Alternativ / Rap

Spor:
Bad Touch Example
8 Steps to Perfection
Collude/Intrude
Blind
Silence
Legends
Help Wanted
Population Control
Lune TNS
Definitive
Lencorcism
89.9 Detrimental
Vital Nerve
Tragedy in War (in III parts)
The Fire in Which You Burn
Krazy Kings
Last Good Sleep
Info Kill II
Funcrush Scratch

Referanser:
MF Doom
Aesop Rock
King Geedorah
Juggaknots
Jedi Mind Tricks
Cannibal Ox
Non Phixion
Sage Francis

Vis flere data

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Independent as f**k

Rendyrket undergrunn. Fortsatt vitalt og nyskapende. En klassiker.

Since you're my special friend, come closer for a special treat
(Uh)
I'm going to let you touch me in a special place
(But I don't want to touch you there)
It is never ok to touch someone else's private parts
Your mom and dad will tell you so

Det hele starter med en obskur sample, der stemningen settes med en gang. Det er tidlig klart at dette ikke kommer til å bli en lystig og behagelig affære.

Etter hvert setter Bigg Jus i gang med sin noe lyse stemme. Med en rask, stakkato, men likevel flytende rimteknikk som ikke akkurat var vanlig på den tiden - og er det i grunn ikke nå heller. EL-P tar over, noe mørkere (i dobbel forstand) og med en helt unik tungekrøllende teknikk. Perfekt, avslepen levering av rimene. Det er stakkato, det er klaustrofobisk, men mest av alt er det så tight at det er nesten umulig å slippe oppmerksomheten. Det er suggerende og vondt. Og under dette ligger hele tiden en repeterende og enkel, men aldri simpel og ufokusert beat fra DJ Mr. Len. Det hele surrende rundt et abstrakt univers av konspirasjonsteorier, venstreradikale meninger og tegneserie- og space age-fascinasjon. Velkommen til planet Funcrusher Plus.

EL-Producto (El-P) og DJ Mr. Len startet bandet så tidlig som i 1992. De ga ut singelen Juvenile Techinque sammen i 1993, på lille Libra. Bigg Jus jobbet for labelen, og det tok ikke lang tid før han var gruppens tredje medlem. De startet etterhvert opp sin egen label, Official Recordings og ga ut den gatehypede 8 Steps to Perfection. Etter hvert fikk de snekret sammen EPen Funcrusher i 1995. Det er den som er stammen i debuten Funcrusher Plus, som rett og slett består av Funcrusher pluss en del ekstra spor.

Skiva ble til slutt gitt ut på det som etterhvert kom til å bli en av nittitallets viktigste undergrunnship hop - labels, nemlig Rawkus Records. I tiden etter Funcrusher Plus fulgte det som muligens kan betegnes som en ny gullalder i amerikansk hip hop, med artister som Mos Def og Talib Kweli, Det var på tide å ta tilbake gata fra gangsterrapperne som likte å geite seg på MTV.

Det påfallende ved Funcrusher Plus er at den er så nedstrippet. Det er kun essensen i hip hop som kommer frem her. Det er i prinsippet bare rapping over beats, uten noen hooks eller syngerefreng eller lignende. Det er samples, scratching og tight riming.

Og det er godt med referanser til de fire elementer her; Lune TNS er en grafittihyllest og noen av beatsa er nærmest breakbeats. Funcrush Scratch er nærmest en hyllest til gamlekara, uten å noen gang bli kopierende. Ut i fra hvilke elementer skiva består av, er det nærliggende å anta at dette har preg av old school hip hop, i samme gate som Jurassic 5, men det er det absolutt ikke. Det er på mange måter så langt unna som det går an, selv om selve grunnidéen ikke er langt unna.

De stakkato beatsa er mye av moroa her. På det enkleste består de bare av tre-fire repeterende lyder, sjeldent avbrutt av fiffige vendinger for å bryte monotomien eller noe slikt. Det er ikke noen fikse jazzsamples her, og det er heller ingen slik som beaten på Silence, som består av en bølgende bassgang bestående av to toner som vrenger over i hverandre med en stillferdig, men likevel noenlunde markert tromme over. Vital Nerve består bare av tre synthtoner og noen forsiktige beats ved siden av hverandre. Den høres i grunnen ut som grunnlaget for Neptunes Drop it Like It's Hot, bare ikke så glatt. Definitive består også av en bassgang med et par-tre forsiktige synthtoner over. Det virker så enkelt, men det er likevel avansert med sin rene form uten noe smarte påfunn for å krydre lyden. Dermed blir det maskinelle og noe skremmende understreket med de slemmeste rytmene siden Ike Turner. Nå var det kanskje bare han, og ikke rytmene, som var litt vill av seg. Nuvel.

Rimene varierer i tema fra dystre fremtidsspådommer og space age til beinhard realisme og venstreradikale meninger.

Fight the bullshit. Time Warner will fall.
Record labels will fall. The earth will crumble...

...som de sier det i Collude/Intrude. De er ikke så fornøyde med tingenes tilstand altså. De er heller ikke noen utpregede tilhengere av de ordinære plateselskapene heller tydeligvis. Noe som forsåvidt kom ganske tydelig frem da de søkte etter et plateselskap tidligere i karrieren; de forbeholdt seg retten til mastertapene, publiseringen, 50 prosent av nettoinntektene og ikke en avtale som ikke bandt dem for flere album. Og som de selv hevder, så er de Independent as fuck.

Fuck Time/Warner and it's affiliates, for runnin that wannabe Big Willie shit
Leave those fancy clothes up to the Pope
List all personal posessions in your liner note
While I connect wreck genuinely cuttin through these red ropes
Son grip the love spigot, yeah that's the ticket
This platoon pop 99 Luftballons
While the one hit blunder rushes exhaust like city buses
I bond, like resin cause for the sake of skill, lost and found
Found by DNA patterns to wish you could climb - EL-P, tredje vers Collude/ Intrude.

De fleste låtene har en mørk undertone. Det er ikke spesielt mye lystig stoff her. Overgrepslåta Last Good Sleep er eksempel på deres beinharde realisme:

Timepiece must've read early morning at least
So I lay death's cousin, woken by the sonics of the beast
That somewhere deep beneath me a fracture had seized at my neck
Breath was it, a flag that marked the end of my peace
Conference of the birds I heard my mother dove cry
Not absurd just routined I'd learned
Just keep my fucking grill locked and hope the entropy stops me process
Stepfather's got to fight verbally when his liver's soaked

Det er neppe lett å få en alkoholisert stefar som slår. Men sjeldent blir det fremstilt så realistisk som her. Det er vakkert og brutalt på en gang, og helt umulig å ikke la seg engasjere helt ut.

Ikke alle låtene er så konkrete som Last Good Sleep. Det er mange tekstlinjer som er omtrent uforståelige, som denne fra Blind:

Hollow UFO's is comin in
And bill collectors get clicked on
Subtle murderous murder verse form a corporation
In beef we briefly bankrupt but you suck litigation

Det er i det hele tatt ganske mange slike totalt abstrakte linjer. Company Flow distanserer seg dermed ganske mye fra sine samtidige artister, selv om man ikke nødvendigvis kan si at de hadde det samme publikum. Det er her lite prating om hvor tøffe de er som kan score damer, drive med dop og ta en random drive-by i ny og ne. Det er heller ikke mye av den evinnelige higen etter statussymboler som har vært vanlig innen hip hop. Det er rett og slett ikke særlig mainstream dette her.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Fe-mail - Syklubb Fra Hælvete

(TV5)

Elektrisk støy: (u)ønskede variasjoner i strøm og spenning som opptrer sammen med elektriske forsterkere og apparater for signalbehandling.

Flere:

The Lionheart Brothers - Dizzy Kiss
Fjorden Baby! - Se Deg Rundt i Rommet