cover

Lord of the Rings - The Fellowship of the Ring

Diverse artister

CD (2001) - Reprise / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop / Klassisk

Stiler:
Klassisk / Filmmusikk / Keltisk

Spor:
The Prophecy
Concerning Hobbits
The Shadow of The Past
The Treason of Isengard
The Black Rider
At The Sign of the Prancing Pony
A Knife in the Dark
Flight to the Ford
Many Meetings
The Ring Goes South
A Journey in the Dark
The Bridge of Khazad Dum
Lothlorien
The Great River
Amon Hen
The Breaking of the Fellowship
May It Be

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Storslagent, men uforløst

Howard Shore blir kanskje litt for liten til en så stor film?

Et av fellestrekkene til regissør Peter Jackson og komponist Howard Shore er at de begge tidligere har arbeidet med filmer innen horrorgenren. Nå har de funnet hverandre i blockbusteren Lord of the Rings. Filmen er i stor grad bygget opp omkrig voldsomme og mangefasetterte tablåer. Dette krever musikk i samme klasse og det har den også fått.

Shore har tidligere samarbeidet mye med den canadiske regissøren David Cronenberg, og han er en mester i å få frem kjølige, uhyggelige stemninger. Lord of The Rings fordrer en større skala av stemningsleier som må passe det store formatet filmen legger opp til. Dermed er ikke dette filmen for de store eksperimenter eller utforsking av nye ideer. Fallhøyden blir for stor, noe Howard Shore også har tatt konsekvensen av. Han har holdt seg til den klassiske Hollywood-skolen, som for eksempel Alfred Newmann og Erich-Wolfgang Korngold var eksponenter for. Dermed får vi temaer og gjenkjennelige elementer som går igjen i musikken. Det passer godt til klassiske Hollywood-dramatiserte filmer. Følgelig passer det også her. Som et selvstendig musikalsk foredrag blir det imidlertid temmelig forutsigbart.

Dette merkes spesielt i spenningstoppene. De er preget av til dels voldsomme arrangementer og har et et korarrangement som minner om den tyske komponisten Carl Orff sitt mest kjente verk Carmina Burana, som forøvrig er i ferd med å bli folkeeie. Howard Shore har etter mitt syn latt seg forføre i for stor grad av dette verket. I tillegg hviler ånden fra John Williams' Star Wars-musikk over verket. Med det satte på mange måter Williams standarden for hvordan filmmusikk skulle lyde til fantasy-filmer. Inspirasjonen er desverre litt for tydelig hos Shore.

I tidligere filmer har Shore begrenset overgangspartiene, noe som gir publikum et umerkelig pusterom. Her har han nærmest gått motsatt vei og gitt dem en irsk glasur. Disse er dessverre i søteste laget. Hvor konvensjonen (det har nærmest blitt det) for å ha irskinspirert musikk til fantasy-filmer kommer fra, vet jeg ikke, men det bør stoppe opp. Det underbygger kun forståelsen av irsk musikk som noe som fungerer kun gjennom et filter, noe som demper det opprinnelige i uttrykket. Det blir som regel noe dvaskt og ufarlig over musikken, så også her.

Dessverre for både oss og Shore så er ikke dette ny filmmusikk på linje med det Star Wars i sin tid var. Kanskje hadde Howard Shore klart det hvis han hadde stolt mer på seg selv og ikke hengt seg for mye opp i hva andre har gjort tidligere. Eller er det slik at han behersker det mindre formatet bedre? I fremtiden finner undertegnede heller frem musikken til filmer som The Fly og Ed Wood enn Lord of the Rings, hvis det skal lyttes til Howard Shore.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Megaphonic Thrift - Decay Decoy

(Hype City)

Kall meg gjerne en inhabil og fortapt fan - denne utgivelsen tar jeg i forsvar når som helst.

Flere:

Pernice Brothers - Live a Little
Madder Mortem - Desiderata