cover

...and Take You to a Place Where Jars Are Kept

Thulsa Doom

CD (2003) - Big Dipper / Sonet / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Stoner

Spor:
Why Do You Keep On (Watching The Porno) After You Came
Kick Me
Hold the Parade
Shot By Both Sides
Got to Have Mine
Generation 71
Learn From TV
How Hard Can It Be
Machine of Oslo
Papa Doom Preach (Where Jars Are Kept)

Referanser:
Brut Boogaloo
Rumboid

Vis flere data

Se også:
City of People/Sleep with Celebrity - Thulsa Doom (2002)
Keyboard, Oh Lord! Why Don't We? - Thulsa Doom (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Dommedagsparty

Eks-stonere satser på god, gammeldags tung rock. Slettes ikke dumt.

På Thulsa Dooms andre langspiller har de plusset på noen andre stilarter til den tidligere stonerrocken. Her er det mye annen klassisk hardrock inne i bildet. Rå vokal, tunge gitarer og myke koringer er noe av innholdet. Plata vitner om et band i god form og med en god del på hjertet, og Papa Doom beholder sin posisjon som en frontman man virkelig ønsker å høre på.

Akkurat som forrige gang satser de på en lang, god og litt underlig platetittel. Thulsa Doom er vel egentlig ikke noe humorband, selv om humoren preger hoveddelen av tekstmaterialet. Papa Doom står ansvarlig for lyrikken og fremstår som en sint, ung mann med mer enn et glimt i øyet. Åpningskuttet Why Do You Keep On (Watching The Porno) After You Came ligger godt an i konkuransen om årets beste låttittel av norsk band.

De tre første låtene er knallrock. Den tidligere nevnte åpningen kombinert med Kick Me og Hold The Parade er rock'n'roll-glansnummer alle sammen. Deretter roes det hele ned i den balladeaktige oppbruddslåta Shot By Both Sides. Strykere og føleri gjør ikke disse gutta noe mindre tøffe. I tillegg får man rått munnspill av deres faste mann Ingus Doom. Deretter bærer det tilbake til melodiøs, tung rock.

Generation 71 er et spark (eller flere) til deler av den urbane, halvvoksne generasjonen som preger medier og bybildet. Den drivende Learn From TV inneholder overraskende nok en orgelsolo i tillegg til glimrende koring, alt i sterkt 70-tallspreget stil. Denne låta glir over i How Hard Can It Be ved hjelp av gitarspill lånt fra egen debutskive. How Hard Can It Be er for øvrig skrevet av El Doom og Papa Doom i samarbeid med A. Luv fra Bronco Busters.

She's got no ethnic friends
But she knows someone with AIDS
Got coffee in a cup again
(fra Generation 71)

Plata avsluttes med den mektige Machine Of Oslo og låta som helt fortjent er kalt Papa Doom Preach (Where Jars Are Kept). Sistnevnte er en seig lang sak i stonerland.

Låtmaterialet er like godt som forrige gang. I tillegg er produksjonen et par hakk bedre denne gangen. Gitarer, melodier og tekster er en klasse over det meste av dagens cockrockere og bakgatepunkere. Både El Doom og hans kompanjong Doom Perignon er rutinerte gitarister med sans for spill som hever låtene.

Første halvdel av skiva funker kanskje en anelse bedre enn andre halvdel. Likevel er dette en ganske jevn utgivelse. Altså ingen grunn til å ikke spille hele plata i ett. Jeg skal innrømme at deres debut vokste seg større og større i mitt hode i løpet av noen måneder etter utgivelsen, kanskje denne også vil gjøre det.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo