cover

Time to Fly

Sarah Nebel

CD (2004) Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Voksenpop

Spor:
Time to Fly
I Close My Eyes
We Share the Rain
Medicine Man
Leaving L.A
Hear Me Sing
Little Man
Outside
Come For Me
This Song's For YOU

Referanser:
Tori Amos
Alanis Morisette
Annie Lennox

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


My story

Rett fra englenes by: Sarah Nebel leverer klaverbasert melankolsk pop. En grei plate, til tross for noen skjønnhetsflekker.

Sarah Nebel, født og oppvokst i Lillestrøm som Elisabeth Endresen, har laget et svært personlig førstealbum med tekster i fortellerstil. Mange av sangene handler om hennes opphold i USA, forsøket på en skuespillerkarriere og hjemkomsten til Norge for å satse alt på musikken, slik vi kan lese ut fra ledemotivet på coveret: "I won't wait anymore. Just one more day... and I will leave L.A." Det høres ut som erfaringene fra over there har vært både-og.

Kanskje det er noen erfaringer rikere som gjør at Sarah Nebel har så mye å fortelle i sangene. Det er mange følelser som skal nedfelles i tekst og toner samtidig. Å dedikere låta Little Man til "all the children fighting aids" vitner om et stort musikerhjerte. Med fare for å avsløre meg som blasert, blir det faktisk litt for svulstig når musikken også stort sett omfatter sentimentale melodier, verdensfredens budskap ledsages av dertil egnede toner. Sånne prosjekter ender ofte som kitsch, uten at jeg vil sette den klistrelappen på Sarah Nebel. Poenget er at man i møtet med det storslagne som regel har et valg: Vi kan legge av oss kritikerminen og velge om vi vil la oss forføre av kitschen eller ikke. Jeg lot meg forføre av Forrest Gump; (tenk på den scenen der Forrest løp av seg metallskinnene; kitsch som pokker, men forbannet fint!), men på den annen side lot jeg meg absolutt ikke forføre av Moulin Rouge!

Jeg får en overmetningsfølelse av å høre Sarah Nebel. Det er ingenting å utsette på musikere eller produksjonen, men ved et eller annet punkt kommer kjedsomheten snikende. Dette er fordi de storslagne og sentimentale effektene, som skal røre og bevege, ikke brukes med måte. Det er nemlig en tynn grense mellom patos og patetisk. Kanskje man snarere bør være en god balansekunstner enn musiker for å holde seg på riktig side.

Låtene til Sarah Nebel er til tider vakre, selv om mange nok vil karakterisere dem som uoriginale. Hun har samlet et knippe som alle har oppstått i en tiårsperiode. Sjangeren hun har valgt krever imidlertid et stort stemmeregister, og stemmen har en tendens til å bli tynn og metallisk på de store høydene. Tittelsporet Time to Fly, Outside, Leaving L.A er alle flotte og vitner om et stort låtskrivertalent. Hun kan minne om Tori Amos, men samtidig er denne sammenligningen ikke helt på sin plass, siden Sarah Nebel så vidt jeg kan høre ikke leverer en eneste pianosolo det slår gnister av... faktisk ikke en eneste pianosolo overhodet. Likevel beveger hun seg i lydlandskapet til Tori Amos, Annie Lennox og Alanis Morisette med sine sterke, energiske låter der melodi og vokal står i fokus.

Hva platedistributøren mener med at albumet "avslører hint av 70-tallsinspirasjon" forblir i tåka. Det kan jo dreie seg om Joni Mitchell, som blant annet er kjent for å tonesette sjela si, å gjøre depresjon og fremmedgjøring til noe usigelig vakkert. Men Joni Mitchell er ikke bare fordømt bra, hun er også en god balansekunstner.

For å gi en slags konklusjon på Sarah Nebels musikalske debut, blir det null poeng for originalitet, firer for talent, femmer for selvforsynt låtmateriale, et halvt poeng for overbruk av sentimentale katarsiseffekter, sjuer for godt hjertelag. I tillegg et par ekstrapoeng for å slitt barneskoene på Nedre Romerike. Det skulle blir en stødig og god treer.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kendrick Lamar - To Pimp a Butterfly

(Aftermath / Interscope)

Ei funky reise inn i ei uroleg og samansett sjel, i ei uroleg og uforståelig tid.

Flere:

Old Man Gloom - Christmas
Robin Williamson - The Iron Stone