cover

The Velvet Rope

Janet Jackson

CD (1997) - Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Dance / Voksenpop / Club

Spor:
Interlude: Twisted Elegance
Velvet Rope
You
Got 'Til It's Gone
Interlude: Speaker Phone
My Need
Interlude: Fasten Your Seatbelts
Go Deep
Free Xone
Interlude: Memory
Together Again
Interlude: Online
Empty
Interlude: Full
What About
Every Time
Tonight's the Night
I Get Lonely
Rope Burn
Anything
Interlude: Sad
Special

Vis flere data

Se også:
All For You - Janet Jackson (2001)
Damita Jo - Janet Jackson (2004)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Mer fløyel, mindre maskin

Janet har lagt vekk rytmebokser, uniformer og metall, og tatt fram myke klær og stearinlys. Og et tau.

Janet Jackson kan antakelig alene holdes ansvarlig for halvparten av salget av trommemaskiner verden over på åttitallet. Sjelden har verden sett og hørt et kvinnemenneske med et så sterkt forhold til RYTME. Undertegnede har vært litt avstandsfan siden den fenomenale singelen (og videoen) "Control" i 1986, men mye av materialet hun har presentert siden den gang, inkludert hele "Rhythm Nation"-styret, ble for mye trommer og telling og for lite musikk.

Så kom Velvet Rope i 97, og jeg kjøpte den halvveis på impuls. Delvis på grunn av et stilig coverbilde, delvis på grunn av singelen "Got 'Til It's Gone", og delvis på grunn av det omtalte avstandsforholdet. Det må sies å ha være en heldig handel.

Janet på Velvet Rope er en interessant dame. Mye mer personlig, forførende og til og med erotisk enn jeg noen gang hadde forestilt meg at hun kunne være (når jeg hadde gått glipp av den forutgående skiva "Janet"). OK; det kommer klassiske flerstemte Jackson-partier både her og der (refrengene på "You" kan være et klassisk eksempel), men mellom de partiene der slektskapet til "Wacko" blir for tydelig, hvisker, smiler og flørter dama til deg på en måte som rett og slett er uimotståelig.

For å fortsette med eksemplet "You", har vi et skikkelig sugende bass-spor, signert Jimmy Jam og Terry Lewis, som har smurt sine meget smakfulle produksjonsverdiet ut over hele skiva. Jam & Lewis på nittitallet må vel sees som et nesten uslåelig produksjonsteam, og kombinert med frk. Jacksons spretne sangtalenter og rytmebeherskelse har vi en vinner. Okay, langt fra HELE plata er like genial, men den har to-tre supersingler, en håndfull hørbare kutt, og så kommer omtrent seksti prosent fyllmasse.

"Got 'Til It's Gone" gikk endel folk på nervene, men den coole blandingen av hip-hop beat, supersløvt stereochorus elpiano og Janet på toppen holder for meg. Samplingen med Joni Mitchell fungerer helt utmerket, og gjestevokalist Q-Tip kommer med bifallende grynt på de rette plassene. MTV banket den inn, og låta er fortsatt en hit hos meg. Har også sans for tittellåta, balladen "Anything" og "Together Again", må vel sette disse på topplisten her.

Det jeg ikke er like fornød med, er en uendelig rekke med "interludes" - små mellomspill av mer eller mindre dramatisk eller humoristisk kvalitet. Det blir hele 22 spor på CDen, og man kunne vel klart seg med under halvparten. Ikke alle de "ordentlige" sporene er like sterke, personlig syns jeg ikke "Go Deep" er noen revolusjon i pop-sjangren, "Free Xone" er et spor jeg oftest hopper over - her har funk-inspirasjonen blitt for sterk, og resultatet er halvkjipt.

Når vi har passert den pene pop-balladen "Together Again" som har fått deg opp i godt humør igjen, blir de gjenstående elleve sporene ikke mer enn litt mer likegyldig fyllstoff. Har du sans for ballader, kan "Every Time" og "Tonight's The Night" muligens være for deg. Det tar seg litt mer opp med "I Get Lonely" som man godt kan høre på en sen kveld, og hvis du setter på "Rope Burn" enda litt senere på kvelden, bør ikke kvinnen i ditt liv høre på... ;-)

Jeg har funnet at Velvet Rope gjør seg utmerket som nattmusikk. Jeg hadde den en periode på en CD-walkman som jeg hadde på nattbordet, og sovnet ofte lykkelig inn med Janet i øret (hva gjør man ikke når man ikke har kjæreste?). Om du trenger godnattsanger på boks eller ikke, det er et halv dusin sanger på denne skiva du ikke bør gå glipp av hvis du har litt pop-hjerte.

Hadde vi bare fått godbitene, ville platen vært en femmer, men alt maset rundt trekker ned til en firer, dessverre.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: