cover

Keep it Hid

Dan Auerbach

CD (2009) - Nonesuch / V2 / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Bluesrock / Garasjerock / Gospel / Countryrock / Retrorock

Spor:
Trouble Weighs a Ton
I Want Some More
Heartbroken, In Disrepair
Because I Should
Real Desire
When The Night Comes
Mean Monsoon
The Prowl
Keep It Hid
My Last Mistake
When I Left The Room
Street Walkin'
Goin' Home

Referanser:
The Black Keys
The White Stripes
Led Zeppelin
The Sonics
Greg Oblivian

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Velkjent territorium

Halvparten av Black Keys har gått solo, uten at det gir et veldig overraskende resultat.

Så Dan Auerbach har gått solo, og når noen går solo så må det jo være noe vedkommende ikke er fornøyd med. Bandet/duoen The Black Keys har ikke akkurat vært kjent for stilmessig utvikling i så stor grad med sin råe, simple og skitne bluesrock, så dette hadde jo vel vært forståelig. Allikevel kunne Keep it Hid være en Black Keys-plate. For selv om gitarist Auerbach nå hadde muligheten til å gjøre alt så annerledes som mulig, så er det bortimot de samme tunge gitarriffene, med fuzz-pedal-på-11-lyd, som spiller nettopp rå, simpel og skitten bluesrock.

Keep it Hid er en plate hvor Auerbach gjør det han kan best, og det er ikke noe vi ikke har hørt før, helt klart, men han vet i det minste hva han driver med. En av begrensningene han sikkert følte i The Black Keys var det faktum at de bare er en duo på gitar og trommer. På Keep it Hid vektlegger han tydelig i større grad orgel og – for en gangs skyld – en bassist.

Balladene som det før har vært langt mellom, forekommer oftere; en tendens som kanskje har vært tydeligst med den såre grinegitar- og sutreorgel-balladen Things Ain't Like They Used to Be, fra fjorårets Attack and Release. Her er det enda skjørere; When the Night Comes er for eksempel en ensom ballade med en kassegitar og et keyboard. Veldig vakkert og kanskje veldig uvant. Førstesporet Trouble Weighs a Ton er også en slik en, bare enda mer rootsbevisst og med kun kassegitaren.

De råe og harde rocka sporene er så klart også til stede. I Want Some More og The Prowl er kjent stil: Simple og rettfram rockelåter som baserer seg på et seigt gitarriff så tyktflytende at det sluker både vokal og trommer. Allikevel er det ikke noe vi ikke har hørt blitt gjort bedre av Black Keys før. Av og til virker det ikke helt som om Auerbach er i slaget heller – Mean Monsoon kan virke litt anonym og begivenhetsløs, det på tross av dens relativt distinkte mollpregede gitarriff.

Men savner vi trommene? På denne plata har han fått med seg en trommis som heter Bob Cesare, som virker mye mer laidback i stilen. Jeg tror dette kan ha hatt mye å si for "fløtepus-imaget" til Keep it Hid – det store fokuset på "feel" i stedet for drivende energi. Bob Cesare er nemlig tightere og mer sparsommelig enn Patrick Carneys maksimalistiske, slepphendte tromming, og dermed blir det større behov for at låtene går saktere og har en mer rasjonell holdning til volumknappen.

Dan Auerbachs første uten Carney er ikke en uvant opplevelse; han går de samme stier som The Black Keys. I forhold til det er denne plata en mer følsom og tilbakeholden en. Hadde det dog stått "The Black Keys" på coveret i stedet for "Dan Auerbach" hadde neppe noen stusset; dette er en naturlig utvikling fra fjorårets Attack & Release, som viste tendenser til det samme. Ikke en dårlig plate, men Dan Auerbach gjør det best sammen med Patrick Carney.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day