cover

Unnoticeable in a Tiny Town, Invisible in the City

Youth Pictures of Florence Henderson

CD (2005) - Dead Letter / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-rock / Drømmepop

Spor:
Van Gogh Kept Painting Himself Because He Was the Only Model He Had
Yet We Continue to Build There, the Structure
How Odd to See These Lamps Still Burning
I've Got a Picture of You Boss
A List Not to be Read at Your Wedding
We May be Remembered by What We Did When We Sat Down

Referanser:
The Low Frequency in Stereo
Tuna Laguna
Explosions in the Sky
Mogwai
Múm
Sigur Rós
June of 44
Slint

Vis flere data

Se også:
Youth Pictures of Florence Henderson - Youth Pictures of Florence Henderson (2010)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Umerkelige i Norge, usynlige i verden

Fra Bodø debuterer denne kvartetten i post-rockens tegn med en stilsikker plate.

Slik jeg hører Youth Pictures of Florence Henderson, så er det med utgangspunkt i et par ulike retninger innen noenlunde samme stilform; post-rocken, denne diffuse genrebetegnelsen som har blitt så utvannet i betydning at jeg selv har problemer med å beskrive den. Det er kanskje like greit å gå litt mer systematisk til verks, for å sirkle inn denne platens tilhørighet og kvaliteter.

La oss starte med en del konkrete signaler. Abstrakte fargeklatter i brunt og grønt utgjør en innpakning som er meget forseggjort. Et tykt innleggshefte bundet sammen med hyssing viser diverse bilder (som eldre bryllupsfotografier, som kanskje skal virke som et slags nostalgisk minne over svunne tider? Ungdomsbilder av en eller annen Florence kanskje?), løse tekstfragmenter og ulike bakgrunnsmønstre. Dette skaper et førsteinntrykk av noe lite informativt og lett sammenrasket, men som selvsagt viser et band som kjenner sin stil og som er opptatt av det rent visuelle. Bandnavn, album- og låttitler er heller ikke tilfeldig valgt. Alt er langt og stort med disse guttene fra Bodø, fra førstelåten Van Gogh Kept Painting Himself Because He Was the Only Model He Had til We May be Remembered by What We Did When We Sat Down avslutter drøyt 40 minutter senere. Bare seks låter er det gjort plass til her, men de strekker seg uten unntak godt over radio/singleformatet.

Jeg nevnte innledningsvis at det er mulig å ane inspirasjon eller i hvert fall trekk fra et par ulike retninger, uten at det på noen måte skapes et skisme her. Ganske så forenklet kan man hevde at Youth Pictures... har i seg den noe drømmende/flytende elektronikken til band som Múm og Sigur Rós, men også en mer truende/oppbyggende gitarbasert form som Mogwai og Explosions in the Sky kan få lov til å representere. I tillegg vil jeg trekke frem emo/math-rock tendenser som Louisvilles Slint og June of 44 har stått for (særlig tilstede på How Odd to See These Lamps Still Burning og I've Got a Picture of You Boss). Det er vel ingen hemmelighet blant grooves lesere at dette band som undertegnede holder i førstedivisjon (med unntak av den litt for svevende islandske lavamystikken). Derfor er det ikke vanskelig å la seg tiltrekke av det Youth Pictures of Florence Henderson driver med, samtidig som man blir en smule forhåndsdømmende. Desto mer gledelig er det at de gjør sine saker godt, innen en genre som av en eller annen grunn ikke akkurat har blitt en stor farsott her i Norge (band som Syme, Samuel Jackson 5 og Low Frequency In Stereo kan nevnes).

Unnoticeable in a Tiny Town, Invisible in the City virker ved førstelytt såpass moden, fokusert og velgjort at det nesten er skummelt. Bodø-kvartetten glipper likevel på et par punkter når man har blitt kjent med platen. Når det er såpass enkelt å peke på kilder fra moderne tid (det er sikkert mulig å hente frem andre, for all del) så betyr kanskje det at Youth Pictures... selv har hentet inspirasjon fra relativt utraffinerte band. Skal de lykkes å bli et lokomotiv - og ikke bare henge med på lasset - så kreves det nok ytterligere fokus på både originalitet og visjonære evner. Slik platen fremstår så virker den veldig flink, på mange et korrekt produkt av vår tid, og den er i høyeste grad flott å høre på. Men de har ikke klart å skape nok musikalsk spenning eller tilføre nok egenart til at den stikker seg ut eller fester seg. Da tenker jeg ikke bare på her i landet - for jeg har ingen problemer med å se dette bandet vokse seg større fremover. Og det gjelder ikke bare innovativt. Youth Pictures... ser ikke ut til å ha som misjon å skremme vekk det brede lag av lyttere, for selv om det finnes støyende partier her, så er det i første rekke de skjøre og vakre melodier som sørger for at det kaotiske hele tiden holdes i sjakk. Elling Snøfugls cello og de genrefaste klokkespillene bidrar med ytterligere anstendighet. Det kontrollerte og kjølige inntrykket denne platen gir og mangelen på dynamikk mellom de "rolige" partiene og crescendoene, fjerner også noe av spenningen som er under overflaten. Den blir for diffus. Nå er det altså slik at dette er en debut, og gir litt ekstra takhøyde for det. Argumenter som "hørt det før" er relevante nok, men de brukes av en eller annen grunn oftere i denne genren, enn la oss si for eksempel i den mer streite rocken. Er man over 25 år så har vel de fleste hørt det meste før.

Hovedspørsmålet blir om man får noen genuin opplevelse av å høre på Unnoticeable in a Tiny Town... Da må jeg svare et soleklart tja! Etter å ha hentet frem platen med jevne mellomrom i løpet av sommeren 2005 har jeg a) aldri blitt direkte lei den og b) aldri fått et direkte kick av den. Her er ingen irritable eller flaut svake øyeblikk, men heller ikke mange momenter fylt av magi med gåsehudvekkende kvaliteter. De seks låtene flyter uanstrengt avsted, vekslende mellom overnevnte stiler. Av og til økes tempo og intensitet, men det forblir likevel noe uforløst over det hele. Den samplede samtalen på spor 2 (Yet We Continue to Build There, the Structure) koplet med gitarer/klokkespill/strykere er et grep som i de senere år for eksempel Mogwai, EitS og Godspeed har gjort allment. En vakker låt er det uansett. Bra er også I've Got a Picture of You Boss, der den gretne vokalen skaper en viss nerve langt bak i lydbildet. Det ti minutter lange avslutningssporet har også en fremdrift som er ganske medrivende, men som de ikke helt klarer å utnytte til fulle.

Kort sagt; dette er en bra debut, et meget lovende band, med et noe uforløst potensiale.

comments powered by Disqus

 



Vegard Smevoll
2005-09-06YPOFH

Sørg for all del å se dette bandet live, når de spiller på Betong i Oslo på onsdag. Er ting uforløst på plate, spruter det ut i full blomst når denne gjengen spiller konsert. En svært underholdende vokalist i Gjermund Jappee kler de veldig godt, og viser at de er et annerledes postrockband, men det klart mest spennende og interessante i Norge om dagen. Betong onsdag 7. september, i god tid etter landskampen!

Anton Jensen
2005-09-07YPOFH Live

Ser at Vegard Smevoll påstår at de har en underholdende vokalist og at bandet spruter ut i full bomst når de spiller live. Det er strengt tatt ganske overdrevet, har sett dem to ganger i sommer/høst og må si at jeg ble like skuffet hver gang. Plata er derimot meget bra, mye mye bedre enn det de presterer live. Kjøp plata, støtt et av Norges beste postrockband og se dem live når de har blitt gode nok.

tob
2006-06-08Ny Youth pictures-demo ute!

Youth pictures of Florence Henderson har nettopp sluppet en ny demo. Ble spilt inn i juleferien, men er først nå klar for publiken. Ryktene sier at den er med på neste album, men ingen veit sikkert...

Sjekk ut på

http://www.howisannierecords. com

-tob

Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day