cover

Fires in Distant Buildings

Gravenhurst

CD (2005) - Warp / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock

Spor:
Down River
Cities Beneath the Sea
The Velvet Cell
Animals
Nicole
The Velvet Cell Reprise
Song From Under the Arches
See My Friends

Referanser:
Stereolab
The Kinks

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Skumlere enn spesialeffekter

'Fires in distant buildings' er som sisteakta i en skrekkfilm, der vi endelig får se monsteret.

Dette begynner å gi mening. Gravenhursts forrige plate, “Flashlight seasons", kunne ved første møte høres ut som enda et produkt av de triste unge mennene med kassegitar. Hviskende og forsiktig folk med britisk smakstilsetning, frontet av Nick Talbots dydige korguttrøst. Det høres kanskje ut som en oppskrift på katastrofe, men det kan være lurt å stagge fordommene litt her. Det lurer nemlig et forfriskende mørke der lommelyktlyset ikke når på "Flashlight seasons". "And you'll find yourself painting the windows, so you don't have to see what's hammering on the door" synger Talbot, og effekten kan minne om det Sam Beam gjør med Iron and Wine. Dere vet han skjeggete fyren som synger koselige viser som ved nærmere gransking viser seg å inneha gammeltestamentlige dybder.

"Fires in distant buildings" er som sisteakta i en skrekkfilm der vi endelig får se monsteret. Gravenhurst gidder ikke lenger å være subtil. Nå står han i elvebredden mens likene flyter sakte forbi. "To understand the killer, I must become the killer". Fallhøyden blir selvfølgelig stor når man insisterer på å være så morbid og dramatisk, men Talbot kommer seg unna med pur stahet og en merkelig engelsk sjarm. Absolutt ALT på denne plata er dynket i et tungt høstmørke. Jeg klarer ikke å la være å like musikk som har så kompromissløs tro på sitt eget uttrykk.

Rent musikalsk har det også skjedd store ting siden sist vi hørte fra engelskmannen. Selv om "Flashlight seasons" er et stykke kompetent utført soveromsfolk, kan den også fremstå som noe anonym og pregløs. Overraskelsen er derfor stor når de første gitarene flerrer luften i åpningsporet "Down river". "The velvet cell" er en drivende poplåt med skotitte-estetikk. Og når plata avsluttes med en "Sister Ray"-aktig flytende drone er det bare å kassere Nick Drake-sammenligningene. Nå befinner Gravenhurst seg i den britiske postrock-tradisjonen etablert av band som Flying Saucer Attack. Tilhengere av orkestre som Hood og Piano Magic vil finne mye å glede seg over her.

Det er ikke til å komme fra at Nick Talbots stemme er det aller mest oppsiktsvekkende i denne ligningen. En tekstlinje som "Now I've tasted hatred I want more" slår mye hardere når den blir fremført med klar og lys overbevisning enn om den hadde vært brølt eller skreket. Kontrasten mellom formen og innholdet gjør "Fires in distant buildings" til noe mer enn en humørløs oppramsing av gotiske horror-klisjéer, selv om jeg også blir minnet på at det ikke alltid er lurt å vise monsteret for ofte. Skyggene i hjørnet er ofte skumlere enn det spesialeffekt-folkene klarer å diske opp. Uansett er dette en plate som garanterer Gravenhurst opprykk fra "huh, hvorfor gir Warp ut dette?"-ligaen til "artist det skal bli spennende å følge videre"-divisjonen.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Noa Babayof - From a Window to a Wall

(Anova Music)

Noa Babayof padler menneskeheten over rennende elver av blod på vei til dødsriket.

Flere:

Wilco - A Ghost is Born
The Machines - Stereotypes