cover

Metheny Mehldau

Brad Mehldau & Pat Metheny

CD (2006) - Nonesuch / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Rock / Akustisk / Elektrisk jazz

Spor:
Unrequited
Ahmid-6
Summer Day
Ring of Life
Legend
Find Me in Your Dreams
Say the Brother's Name
Bachelors III
Annie's Bittersweet Cake
Make Peace

Referanser:
Keith Jarrett
Bill Evans
Wes Montgomery

Vis flere data

Se også:
Art of the Trio, Vol 4: Back at the Vanguard - Brad Mehldau (1999)
Largo - Brad Mehldau (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Vellykket mestermøte

Dette kunne blitt en musikalsk kollisjon, men har endt som et vellykket sidesprang.

Dette albumet av Pat Metheny og Brad Mehldau er et musikalsk vågestykke. En pianist og en gitarist, som begge fremstår som frontfigurer i de sammenhengene de vanligvis spiller, møtes til for å spille sammen i duett. I tillegg møtes to noe forskjellige tilnærminger til jazz. Mehldau har bakgrunn fra klassisk piano, og er i større grad enn Metheny en musiker som krever en del av lytteren. Tidligere har Mehldau gjort suksess med å kle pop-låter inn som standardjazz, og nærheten til standardjazzen hører vi også på dette albumet.

Metheny, på sin side, er kjent for sitt horisontale melodifokus, hvor han både i komposisjoner og soloer bygger opp en fortelling som får mening som helhet. Dette fører som oftest til lett gjenkjennelige melodilinjer som er preget av en naiv og lykkelig tone. Som dirigent og pianist Erlend Skomsvoll sa i forbindelse med konserten med Metheny i Molde i 2001: "Det lykkelige mennesket bor i Pat Metheny". Metheny har aldri gitt ut et duo-album med en pianist før. Eneste duett-samarbeid med en pianist har vært korte og enkle melodier spilt sammen med Methenys nærmeste musikalske partner, pianisten Lyle Mays.

Dette kunne blitt en musikalsk kollisjon, en kollisjon mellom Methenys landsbygd-aktige jazz og Mehldaus urbane tilnærming. Men når Metheny nå velger å være "utro" med en annen pianist, er det et svært vellykket sidesprang. Mehldau tilfører klanger som er spennende og annerledes enn de Lyle Mays pleier å bidra med. Her er både elementer av klassisk piano, ragtime-groove og klanger som vitner om at Mehldau helt åpenbart er inspirert av Keith Jarrett. Arven fra Jarrett hører vi både i introen til Find Me in Your Dreams og i pianosoloen på sistesporet Make Peace. (Også Metheny har for øvrig tidligere uttrykt stor respekt for Jarrett, og gjorde en cover-versjon av My Song på albumet One Quiet Night).

Samarbeidet med Mehldau utfordrer Metheny på en måte som ikke kunne skjedd innenfor Pat Metheny Group, samtidig som kontakten med Methenys særegne melodiføring blir opprettholdt i større grad enn på hans tidligere samarbeid med musikere som Ornette Coleman, John Scofield og Jim Hall.

Metheny og Mehldau viser en gjensidig musikalsk forståelse som gjør at de evner å utfylle og utfordre hverandre både på de rolige og de raskere melodiene. Pianoet og gitaren veksler mellom å bidra med bassgang, solo og grunnakkorder. Dette fungerer overraskende bra, fordi begge musikerne har et stort register å spille på.

Mest genialt blir det imidlertid når begge får slippe til med sine improvisasjoner samtidig. Dette skjer mest radikalt på balladen Summer Day. Her bringes melodien gjennom improvisasjon inn i et helt nytt klassisk-liknende landskap, likevel uten at avstanden fra den opprinnelige melodilinjen bli for stor. Dette er albumets høydepunkt sammen med avslutningsballaden Make Peace, hvor Metheny tar i bruk den samme baryton-gitaren som har brukte på solo-albumet One Quiet Night. På begge disse sporene evner Metheny og Mehldau å kombinere varsomhet og enkelhet med grensesprengende og respektløse improvisasjoner. Samtidig klinger Methenys akustiske gitarer, som han bruker på disse to sporene, bedre enn jazzgitaren alene sammen med pianoet. Vel er de mange sporene med Methenys gjenkjennelige jazzgitar-sound og Mehldaus ragtime/klassisk-akkorder spekket med dyktighet og kreativitet, men hørt etter hverandre kan de bli noe ensformige. Duettrommet med jazzgitar og piano oppleves i tillegg av og til som noe klamt.

Da fungerer imidlertid de kvartettlåtene Ring of Life og Say the Brother's Name (sistnevnte tidligere innspilt av Metheny og John Scofield) som nyttige utluftinger. Her har Metheny og Mehldau fått hjelp av bassisten og trommisen fra Mehldaus trio, noe som låter svært bra. På Ring of Life tar Metheny i tillegg fram sin gitar-synth, et grep som opp gjennom Pat Metheny Groups historie i varierende grad har vært vellykket. Akkurat her fungerer imidlertid gitar-synthen slik den gjør på sitt beste (stjerne-eksempelet er Pat Metheny Group-klassikeren Are You Going With Me?): den hever intensiteten i låta til et nytt nivå.

Totalt sett gir dette albumet mersmak, og det gjorde det tydeligvis også for Metheny og Mehldau. De gikk ganske umiddelbart i studio for å spille inn en oppfølger som kom ut under et halvt år senere. Her dominerer kvartetmaterialet, noe som gir albumet det logiske navnet Metheny/Mehldau Quartet.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: