cover

Blot

Einherjer

CD (2003) - Tabu / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Rock

Stiler:
Vikingmetall / Black metal

Spor:
Einherjermarsjen
Ironbound
Dead Knight's Rite
Wolf-Age
The Eternally Damned
Ware Her Venom
Hammar Haus
Starkad
Ride the Gallows
Ingen Grid
Berserkergang
Venomtongue

Referanser:
Bathory
Forefather
Hades
Enslaved

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


OK Bursdagsfeiring

Som et av de få gjenlevende viking-metalband feirer Einherjer med denne skiva sitt 10-års jubileum.

Det har gått tre år siden sist vi hørte noe fra Einherjer. Siden den gang har vokalist Ragnar Vikse måttet forlate skuten med det resultat at nesten alt av ren vokal er borte. Borte er også kvinnevokalen det ble eksperimentert med på forrige skive. Nå har Glesnes overtatt mikrofonen alene, noe som fører til at den grimme vokalen blir brukt mer konsekvent.

Einherjermarsjen får æren av å åpne ballet på denne skiva. Dette er en kort instrumentalintro som fungerer veldig bra til å sette lytteren i den rette stemningen. Regn, lyn, torden, ulvehyl og marsjering ikledd taktfaste majestetiske trommer. Det hersker ingen tvil om hvor dette går. Den neste timen er det bare å kle på seg rustningen å bli med Einherjer ut i krig.

Etter tre år i stillhet har Einherjer hatt lang tid til å lage mye nytt låtmateriale, og det resulterer i tolv spor som varer i litt over en time. Når den store variasjonen i låtene mangler, blir det vanskelig å holde lytterens oppmerksomhet gjennom hele skiva. Ingen låter gjør seg helt bort, men mange riff blir litt for like. Det faktum at all ren vokal nesten er helt fraværende gjør heller ikke saken bedre. Blot kunne nok med fordel vært noen spor fattigere. Dette ville ha hjulpet mye på kvaliteten og helhetsinntrykket.

Første gang jeg hørte skiva synes jeg spesielt Wolf-Age var låten som skilte seg mest ut i positivt retning. Og nå, mange gjennomlytninger senere, er dette fortsatt favoritten min. Låten har et meget godt driv gjennom tettsittende spilling og en gitarsolo som faktisk fungerer utmerket. Undertegnede er ellers ikke noen stor fan av "gitarrunking" av denne typen. Mang en god låt er blitt ødelagt på grunn av denne "hør så god jeg er å til spille gitar"-holdningen. På Wolf–Age mister imidlertid ikke låten drivet - soloen tilfører heller låten det lille ekstra som gjør at den skiller seg positivt ut. Hjulpet av et mye klarere lydbilde enn på tidligere utgivelser kommer Wolf–Age høyt opp på listen min over gode låter produsert på norsk jord i 2003.

Ingen Grid er en annen sang jeg har lyst å trekke fram. Det er en rolig, majestetisk låt med ren vokal som tilfører Blot noe av den variasjonen den med fordel kunne hatt mer av:

Ormens strid va hard
Jernvåpen skrangla mot skallar
Longspyd luta for liv å ta
Regn av ildpiler falt
I Odins gny

Som vi ser har det også blitt plass til norske tekster denne gangen. Einherjer er ikke ute etter å formidle noen form for budskap til folket gjennom tekstene sine. De brukes som et stemningsoppbyggende virkemiddel - fortrinnsvis gjennom norrøn historiefortelling. På ingen måte briljante tekster, men vi slipper i hvert fall tåpelig satanistisk propaganda.

Einherjer fortjener honnør for sitt trofaste forhold til viking-metallen. De spiller det de brenner for å spille, i stedet for å rote seg bort med eksperimentelle skiver. Og som enn bonus lykkes de også til tider med å overbevise om at denne norrøne subgenren fortsatt har leverett.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kullrusk - spring spring spring spring spring

(Moserobie)

Med Per 'Ruskträsk' Johansson og Jonas Kullhammar i spissen, har Kullrusk for alvor utvida det tradisjonelle bruksfeltet for saksofon og klarinett.

Flere:

Arthur's Landing - Arthur's Landing
Old Man Gloom - Christmas