cover

Jeff Carey's Moha

MoHa!

Vinyl 7" (2008) - Rune Grammofon / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


ÆÆÆÆ!!! MOHA!!!

Herlig leven, en ny singel fra Norges rockehåp!

Når Håkon Moslet utroper drøyt kjedelige Howl til Norges rockehåp, kan jeg være like flåsete og si at det er det strengt tatt Moha! som er.

Det vil si, å kalle det rock vil forvirre så å si samtlige lyttere i landet. Men hva skal man døpe bastarden da? Garasje-frijazz kanskje, støy-pønk, arytmisk fønk-metall? Hardcore fra verdensrommet syns jeg passer bra for denne søte lille knyttneven av en sjutommer. Men der hardcore er en rigid sjanger med lovnader om kaos, som ytterst sjelden holdes, har duoen Moha! aldri levert annet enn anarkistiske energiutblåsninger.

Inntil nå. For plateselskapet har lovet (litt) mer struktur. Jeg starter med baksiden, siden den har Teknosangen, mens framsiden har den hakket mindre fristende Progorama. Alle vet jo at techno er kulere enn prog. Etter litt over et minutt med buldring, romling og hyling har jeg rukket å tenke at det fyker like mye i alle retninger som før, uten at jeg har noe i mot det. Deres forrige album, Norwegianism, var jo også et av høydepunktene i fjor.

Så skjer noe uventet, et fett riff blir kastet inn og Teknosangen fyker fremover på en eksplosiv, ødelagt, dansemusikk-takt. Hvordan klarer Morten Olsen og Anders Hana samtidig å få det til å være så fengende, så intenst og så hodevrengende? Jeg hopper rundt på gulvet så pick-upen spretter av plata.

A-siden er ikke dårligere. Spetakkelet er like massivt, takten er en mer rykkete-stopp-start, men tempoet er fremdeles heseblesende. Det virker som duoen ikke kan senke tempoet under spurt i mer enn noen få sekunder uten å miste interessen. Kanskje likeså greit.

Hvis du ikke får med deg denne singelen er det fortsatt håp om å få hørt låtene. Moha! spiller dem nemlig live i sommer, nå som de har gått over fra å spille improvisert kaos til å faktisk ha en spilleliste. Dessuten blir det nytt album til høsten., og som vi gleder oss!

Hei, norsk rock: Fremtiden er her!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


When - Trippy Happy

(Jester)

Psykedelisk pop kan aldri bli mer trippy happy enn Trippy Happy – Lars Pedersen er ute med et mesterverk.

Flere:

Firewater - The Man on the Burning Tightrope
Weeping Willows - Into the Light