cover

Jehovah Surrender

The Skygreen Leopards

CD-EP (2005) - Jagjaguwar / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Frifolk / Lo-fi / Psykedelia / Retrorock

Spor:
Jehovah I Surrender
Julie-Anne, Patron of Thieves
Play For the Spring
Apparition of Suns (a.k.a The Ferryman's Long Arms)
Let the Lion be Swallowed by the Dove
I Was a Thief

Referanser:
Bob Dylan
Arlo Guthrie
Donovan
Syd Barrett
Vetiver
Akron/Family

Vis flere data

Se også:
Life & Love In Sparrow's Meadow - The Skygreen Leopards (2005)
Life & Love In Sparrow's Meadow - The Skygreen Leopards (2005)
Disciples of California - The Skygreen Leopards (2006)
Gorgeous Johnny - The Skygreen Leopards (2009)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Ohhh.. dancing in the moonlight...

Donaldson & Quinn fremstår som The New Hobo Splendor. 35 år etter originalen.

Bakgrunnen for at en plate blir til kan ha så mange historier - vonde, bitre og surrealistiske. Det er også en ganske artig anekdote bak tilblivelsen av Jehovah Surrender: Glenn Donaldson og Donovan Quinn satt en kveld på verandaen hos en kompis i Port Costa og helte i seg vin, mens de koste seg med at kompisens døtre danset for kara i måneskinnet. Utpå natten tar denne fyren våre to venner med ut til bakhagen, låser opp skjulet, og viser dem instrumentene til Arlo Guthrie som som han angivelig skal ha spilt sammen med i bandet Hobo Splendor i hine år. Donaldson/Quinn lot seg ikke be to ganger og spilte selvsagt Guthrie-låter til sola stod opp og flaska var tømt. Inspirert av denne seansen ble EPen Jehovah Surrender til.

The Skygreen Leopards er altså den melodiøse retro-fetisjen til Donaldson og Quinn, som for øvrig driver med med langt mer innadvendt og åndelig virksomhet i band som Thuja og The Blithe Sons. Det er fortsatt naturen som preger musikken her, men ikke de dypeste skoger (være seg indre eller virkelige). The Skygreen Leopards hengir seg til en LSD-trip i lo/fi-rus med hazy lazy fuzz-psykedelia i stilen til Donovan, Syd Barrett, og nettopp Arlo Guthrie - selv om det ikke akkurat er en Alice's Restaurant her!

Jeg har en smule vansker med den trange vokalen og piggtrådgitaren fra 1967 som fremdeles skjærer gjennom det akustiske yndet til leopardene, og var derfor ikke helt super-entusiast over deres forrige fullengder Life and Love in Sparrow's Meadow (tidligere i 2005). På en EP som denne blir ikke dominansen og det slørete 60-talls soundet så påtrengende, eller kanskje det er bare låtene som virker hakket mer fokuserte og klartenkte nå? Jehovah Surrender er i hvert fall seks spor som best av alt flyter som honning over i hverandre og skaper ett langt spor der både vakre pop-partier og weirde folk-elementer skaper en mer tilfredsstillende helhet enn tilfellet var ved forrige møte. Når det er sagt, det er særlig Byrds-kloningen Julie-Anne, Patron of Thieves og såre, nesten allsangvennlige I Was a Thief som virkelig får meg til ønske jeg hadde vært på denne festen. Lurer på hvor det ble av måneskinns-jentene?

Sikkert altfor skeivt for de "aller fleste", med sine hanglete melodier og småsure vokal, men for de av dere som kjenner til duoens øvrige meritter vil Jehovah Surrender fremstå som pur visesang av mest himmelgrønne merke. Dessuen, tommelen opp igjen for nydelig coverkunst!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.