cover

A Wonderful World

Tony Bennett & k.d. lang

CD (2002) - Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Crooner / Voksenpop / Swingjazz / Orkesterpop / Vokaljazz

Spor:
Exactly Like You
La Vie En Rose
I'm Confessin' (That I Love You)
You Can Depend On Me
What a Wonderful World
That's My Home
A Kiss to Build a Dream On
I Wonder
Dream a Little Dream of Me
You Can't Lose a Broken Heart
That Lucky Old Sun (Just Rolls Around Heaven All Day)
If We Never Meet Again

Referanser:
Frank Sinatra
Dean Martin
Harry Connick Jr.

Vis flere data

Se også:
The Essential - Tony Bennett (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


De gamle er fortsatt eldst

Hørverdig album fra en gammel storhet, men stemmen er ikke hva den en gang var.

A Wonderful World er en duoplate laget av 76 år gamle Tony Bennett og 41 år gamle k.d. lang. Tittelen spiller på Louis Armstrongs megakjente tolkning av What a Wonderful World. Dette tolv spors albumet er bygget opp rundt låter tidligere fremført av den sorte trompetisten med sin karakteristiske stemme.

Samarbeidet mellom lang og Bennett virker i utgangspunktet en smule underlig på undertegnede. Bennett er en artist av rang, med klasse og stil, mens ku-rockeren og vegetarianeren k.d. lang (hun insisterer på å skrive navnet sitt med små bokstaver, forøvrig noe tåpelig jåleri!) ikke har hatt tendenser i den retning. Samarbeidet de to i mellom startet i 2001 da Bennett og lang turnerte sammen. Deretter var hun med på Bennett albumet Playin' With My Friends: Bennett Sings the Blues. Hun er også med på sporet Keep the Faith, Baby på det glimrende samlealbumet The Essential Tony Bennett (2002).

A Wonderful World ble spilt inn i Bennett Studios i Englewood, New Jersey som eies av Tony Bennets sønn Danny Bennett. Studioet har en såkalt fiberoptisk forbindelse med det 1200-seters store John Harms Theatre som ligger vegg i vegg. Dermed er albumet spilt inn her, på en stor scene, riktignok uten publikum, men i en setting artister i denne klassen føler seg hjemme.

Med seg har de brukt et 50-manns orkester i tillegg til kvartetten Tony Bennett bruker på turne; Lee Musiker (piano), Paul Langosh (bass), Clayton Cameron (trommer) og Gray Sargent (gitar). Scott Hamilton spiller dessuten saksofon på enkelte spor.

Forholdene ligger med andre ord til rette for at dette skal bli bra. Det har det da også blitt. Låtene er bygget over klassiske, sofistikerte arrangementer som er med på å fremme vokalen uten at melodiene forsvinner. Samtidig får musikerne også komme til utrykk i små tilnærmet solopartier. Arrangementene er såpass kokette at de har gitt rom for små morsomheter der musikerne får utfoldet seg som best de kan. Alt er imidlertid holdt i en behersket uttrykksform der ingen blir stilt i skyggen av hverandre. Like begeistret er jeg ikke for strykerne som er lagt på. Noen ganger kan de passere, men alt for ofte skjener de inn fra venstre og ødelegger stemningen og flyten i foredraget.

Vokalmessig står stemmene til k.d. lang og Tony Bennett ikke spesielt godt til hverandre. k.d. lang besitter en temmelig dyp alt-stemme med tørrhet i uttrykket som passer fint til det materialet hun synger. Dessverre må jeg meddele at jeg tror alderen er i ferd med å prege Bennets stemme. Enkelte partier, som for eksempel på What a Wonderful World, gjør han ukomplisert og galant, men flere steder virker det lettere anstrengt og han fullfører ikke ordentlig. Dermed blir kontrastene vokalistene i mellom i største laget og altfor påfallende. At k. d. lang tidvis tar for mye plass på bekostning av Bennett får vi legge til Bennets generøsitet, men velykket er det ikke. På sitt beste er det imidlertid ukomplisert og meget behagelig å lytte til.

På en plate som dette skal selvfølgelig vokalistene komme i fremste rekke. Det er allikevel synd at musikerne ikke får større spillerom. De behersker stoffet umåtelig godt og minner om tuxedo-gruppene i lakksko og tvers over som med fjærlett eleganse underholdt den hvite øvre middelklasse med lekre fremføringer av standardlåter til klirringen av tørre martinis på 60-tallet.

Har man sans en for klassiske standardlåter i sofistikert swingjazz arrangement er dette albumet for deg. For de som vil snuse mer på genren; kjøp heller det doble samlealbumet The Essential Tony Bennet.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Svein Finnerud Trio - The Complete Released Works 1968-1999

(Plastic Strip)

Hvor fri kan man være? Svein Finnerud er evig bundet til Club 7-stadiet i norsk jazzhistorie.

Flere:

Nuspirit Helsinki - Nuspirit Helsinki
Funeral Diner - The Underdark