cover

Journey to Mandoola

Friko

CD (2006) - C+C / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektronika

Spor:
Troughoutskirts
Alien
M
I Never Dream in Colour
Carousel
Meant to Be
Mandoola
Will I Still Be There
Losing Land
Hopes & Fears
Billys Rocket
Archie Black
Dinosaur Lullaby
Pilot Light

Referanser:
Solveig Slettahjell

Vis flere data

Se også:
Burglar Ballads - Friko (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Lang og kjedelig reise

Stjernelag lager ikke stjernealbum, men noen låter er fine å ha med seg på veien til Mandoola.

Mandoola er et fantasiland, og låtskriver Peder Kjellsby har bygd tematikken i låtene rundt en forestilling om en ekspedisjon dit. Ikke det at tekstene viser denne tematikken hvis man ikke leser mye mellom linjene. Kjellsby har jobbet mye i studio, og laget velproduserte og detaljrike lydbilder. Makker Sjur Miljeteig har ikke bidratt like mye, men trakterer noen blåseinstrumenter og står for tilleggsprodusering. Sammen er de duoen Friko og de har fått med seg et stjernelag av vokalister.

Jarle Bernhoft synger på fem låter, Solveig Slettahjell bidrar med vokal på seks spor, Susanna Wallumrød på tre, mens de mer ukjente Harald Simonnæs og Odd Nordheim har to hver. Ane Brun, Pål Angelskår og Frode Aga bidrar også på hver sine sanger. Flere av låtene er duetter, og mange bidrag er bakgrunnsvokal.

Forskjellige vokalister på låtene kan gjøre det vanskelig å danne et karakteristisk helhetsinntrykk, men det detaljrikt produserte lydbildet blir platas røde tråd i tillegg til at flere låter henger sammen. Det er en merkelig blanding av låter som presenteres på dette albumet.

Carousel er en rar blanding av Røyksopp-elektronika og Britney Spears Toxic. Tittellåta Mandoola har et høydepunkt som fremkaller bilder av Julie Andrews i de østerrikske alpene og et lydbilde som en oppdatert Sound of Music. Mens et av platas høydepunkt er låta Dinosaur Lullaby, hvor Susanna Wallumrøds stemme setter fint preg på låta som er av Magical Orchestra-tapning.

Solveig Slettahjell har sunget flere av Peder Kjellsbys låter før med sin egen Slow Motion Quintet. Det virker også som hun er mer komfortabel i den settingen enn Kjellsbys mer rigide og produserte musikk, hvor melodilinjer dobles og tolkingsfriheten minskes, som på for eksempel Hopes & Fears.

Totalt sett er Journey to Mandoola en plate med mange fine poplåter, blant annet I Never Dream in Colour, Meant to be og M. Men også noen som burde vært ofret: Alien, Troughoutskirts, Mandoola, Carousel, og Archie Black. Men det er vel konseptabumets problem, at alle låtene har en funksjon og at sammenhengen i historien forsvinner hvis noen låter kuttes.

Dermed blir plata litt for mektig og unngår ikke en del kjedelige dødpunkter. Uten den insinuerte sammenhengen kunne man vært mer selektiv i låtutvalget, og det kunne løftet helhetsinntrykket.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


When - Trippy Happy

(Jester)

Psykedelisk pop kan aldri bli mer trippy happy enn Trippy Happy – Lars Pedersen er ute med et mesterverk.

Flere:

Shining - Grindstone
Kendrick Lamar - To Pimp a Butterfly