cover

One Bedroom

The Sea and Cake

CD (2003) - Thrill Jockey / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock / Funkpop / Bossanova / Lounge

Spor:
Four Corners
Left Side Clouded
Hotel Tell
Le Baron
Shoulder Length
One Bedroom
Interiors
Mr F.
Try Nothing
Sound & Vision

Vis flere data

Se også:
Oui - The Sea and Cake (2000)
Everybody - The Sea and Cake (2007)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Et av de beste.

De snor seg fjærlett innom litt bossa, litt smooth funk og soul, kutter det i kantene, og lager lett bekymringsløs pop man får lyst til å grine av.

Det som i utgangspunktet skulle være én session har nå utviklet seg til å bli plate nummer seks.
Under Sam Prekops ledelse har The Sea and Cake samlet sett gitt ut stort knippe vanvittig flotte og tidløse poplåter. Riktignok har ingen av de fem foregående albumene vært uten små dødpunkter, uten at det har gjort noe særlig.

The Sea and Cake blir ofte omtalt som et av mange prosjekter for John McEntire, hvis hovedgesjeft er Tortoise, labelkameratene på Thrill Jockey. Selv om McEntire er med på å prege bandet som konsis perkusjonist og rytmeprogrammerer, har TSAC lenge stått på egne ben. De har levert fem knallsterke album siden 1994, og har et sjeldent låtskriverpar i Archer Prewitt og Sam Prekop. Begge er gitarister og vokalister med soloskiver på samvittigheten. Prewitt litt på utsiden av det velkjente Chicago-miljøet, Prekop mer på innsiden, men begge har en klar signatur, og kombinasjonen av denne duoen utgjør mye av det særpregede soundet til TSAC.

Den mest markante innflytelsen har nok Sam Prekop. Det fremste kjennetegnet ved bandet er Prekops stemme som har et litt tåkete, hviskende og tilbakelent preg. Denne stemmen er såpass særegen at man skulle tro at hans soloalbum var et album i TSACs diskografi. Prekop står for en frasering som passer ypperlig til både raffinerte melodilinjer og repetetive temaer, og han bryter også av og til disse mønstrene med stor eleganse. Prekop er ingen historieforteller, på One Bedroom er vokalen et ikke-narrativt instrument der han vektlegger enkeltord framfor meningsbærende setninger. Uskyldige, enkle og ukompliserte s-ord som summer, sorry, surrender, saturday, og kiss brenner seg fast, og det man assosierer med disse ordene preger helheten vel så mye som melodiene. Et ankepunkt er at Prekop ikke har stor spennvidde og kan gå i opptråkkede spor når ikke melodien er spesielt utfordrende. Noen partier kan bli litt ensformige når Prekop ikke lykkes å bryte opp sin egen linje eller melodiens.

Utover det utfordrer ikke TSAC popformatet, og One Bedroom er, på mange måter, enda streitere og lettere enn de tidligere albumene. Låtene er stort sett bygget på repetitive instrumentaltemaer, inkludert er lette bossa nova-takter og funky rytmer, med små detaljer bak i lydbildet som endrer seg over litt tid. Bare forskjeller i gitarsoundet, mindre bruk av analoge synthesizere, og vokalfraseringene skiller TSAC fra de repetisjonsbaserte instrumentaløvelsene Stereolab har bygget karriere på. Også her kan styrken til TSAC bli deres svakhet. De faller noen ganger for fristelsen til å utdype et tema litt for lenge.

One Bedroom skiller seg fra tidligere TSAC-plater ved at det ikke er lagt like stor vekt på overgangene mellom partiene i låtene. Overgangene har tidligere vært et kjennemerke ved flere av deres beste låter, og de har ofte løftet dem opp. Disse er fraværende denne gangen, men melodilinjene og instrumentalpartiene er så vakre, lette og levende, at de ikke trenger en teknisk komplisert vri og et unikt melodiøst riff for å bli sparket i gang.

Dette er kanskje det beste albumet til The Sea and Cake. De har laget flere av sine beste låter til dette albumet. Det downtempo tittelsporet i bossa nova-takt er helt utrolig, Prekop er krem på toppen. Åpningssporet oppsummerer på mange måter albumet, den åpner med et tema som endrer melodien litt over tre minutter, før Prekop bestemmer seg for å bryte stillheten. Shoulder Length stiller i toppklassen, og sist men ikke minst får vi servert en fantastisk tolkning av David Bowies Sound and Vision fra Low 1977.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: