cover

Enchanted Islands

Beep Beep

2 x CD (2009) - Saddle Creek / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Prog / Post-punk / New Wave / Eksperimentell rock / Støyrock

Spor:
I See You
Mermaid Struggle
Secrets for the Well
Return to Me
The Whispering Wawes
The Lion's Mouth
Goodbye Sunshine
Wooden Nickles
Seppuku
I Miss You
Mortal Warrior
Baby Shoes
Two-Spirit
Only See Me


Surrounding Islets:
Kopelli Eindchime
Human Hair
Fly Eyes
Granddaddy
Happy Birthday
Hot Stuff

Referanser:
XTC
Prefab Sprout
Wire
Gang of Four
At the Drive-In
The Faint
The Show is the Rainbow
Broken Spindles

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hello Children

Beep Beep tar deg med på en øyhopping du sent vil glemme. Så sant du henger med lenge nok.

Jommen er det gøy å høres ut som en blanding av Wire, Gang of Four og At The Drive In, men kanskje tiden rett og slett er inne for å, tjah, finne sæ sjæl? Antagelig var det noe i slik som surret i hodene til Eric Bemberger og Chris Hughes, grunnstøttene i Beep Beep, i løpet av de fem årene det gikk mellom debuten Business Casual og denne oppfølgeren: Enchanted Islands.

"Hello Children" synges det med en særdeles øm og lys mannestemme i platas snaue minuttet lange åpningssnutt I See You. Og allerede her er det klart at noe har skjedd med Beep Beep siden sist. Sølvguttvokalen forblir i fokus i andre låt Mermaid Struggle, men her kommer det også fort frem at de ikke har gitt helt slipp på progpunken. Og det er her, ved disse brå vekslingene mellom patosladde pusepartier og frenetisk gitarhamring at spørsmålet, som under de første gjennomlyttingene nesten overskygger musikkopplevelsen, oppstår: hva er det egentlig jeg hører på her?

Man får ikke akkurat noe klart svar når åpningen på neste låt, Secrets For The Well, minner mest om Prefab Sprout. Og i hvert fall ikke hvis man ser låtas musikkvideo, som er så overdrevent ironisk at man blir usikker på om man skal føle seg lurt eller ikke. Og det hjelper jo ikke at man aldri føler seg forberedt på når det hele skal bryte ut i elektronika, panfløyte eller skitne gitarriff. Kanskje nærmer man seg noe, når man i teksten til Miss You kommer over en delvis skjult hyllest til XTC:

"You showed me Drums and Wires
You filled the room with sound
It felt like love at first sight, the chords friends for life."


For som hos XTC, kanskje spesielt på Drums and Wires, er det de smarte popmelodiene i bunnen som binder det varierte uttrykket sammen. Mye tyder også på at Beep Beep antagelig har kjørt gitarlyden sin gjennom et XTC-filter, og selv om de selv nevner OMD og Kate Bush som de største inspirasjonskildene til Enchanted Islands, føles det mest naturlig å nevne XTC som sammenligning.

Antagelig er det de sarte, atonale harmoniene med nevnte sølvguttvokal som har fått Beep Beep selv til å kalle dette albumet et "disturbingly emasculated masterpiece." Og akkurat som man til tider må si seg enig i at albumet kan være forstyrrende tandert, må man også si seg enig i at det er noe storslått over det hele. Kanskje spesielt ved utgaven jeg har, med bonusdiscen Surrounding Islets der det virkelig blir klart at Beep Beep ikke bare er ambisiøse med denne utgivelsen, men også at de bobler over av overskudd.

Med tekstlinjer som "My granddaddy was my best friend","When I was a baby boy" og "I'm only eight years old" hentet fra tre forskjellige låter, er det ikke vanskelig å plukke opp et gjennomgående tema på Enchanted Islands: barndom. I stedet for utroskap og knuste hjerter, hører vi om mamma som legger frem klær og læreren som gir lekser. Ved å skrive ut i fra et barneperspektiv, for tiden popularisert av forfattere som Karl Ove Knausgård og Dave Eggers , kan man hvis man er riktig heldig klare å snakke om bittesmå ting og samtidig røre ved noe som er ganske stort. Og selv om tekstlinjene til Beep Beep ikke kommer til å slå ut Tove Jansson med det første, kan man si noe lignende om det de gjør med Enchanted Islands: de rører ved noe ganske stort.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo