cover

The Bandit Lab

Sister Sonny

CD (2001) - Rec90 / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Alternativ / Britpop / Psykedelia

Spor:
Rumba Parumba
Sonnyology
Nothing Amuses the People as a Puppet
Superpurple
Stupid and the Silver Fox
Neon Party
Leonard in Drag
Educating Jimmy
Schlafen Zie?
Thank You, Robert
Watching a House Burn Down
Girl at the Heart of My Grief
Burning Teddy
Cameron
Bugs Dream #2
Sickest Move
Watchman

Referanser:
Ai Phoenix
Pulp
Depeche Mode
Stereolab

Vis flere data

Se også:
.. presents The Hot Butter Band - Sister Sonny (2001)
Lucky Doggies - Sister Sonny (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sonnyology!

Nok en grunn for bergenserne til å slå seg på sitt bypatriotiske bryst.

Du verden! Jeg har hørt mye på The Bandit Lab i det siste, men famler fortsatt etter hvordan å angripe (eller forsvare) dette her. Platen er et voldsomt sprang for Sister Sonny, en slags forløsning og sammensmeltning av idéer, retninger og uttrykk som de på ulike måter har fremvist tidligere, for eksempel på kortere plater som elektroniske Duperbeach EP (2001) og ...presents The Hot Butter Band (2001) som var rendyrket retropop. En innspilling over tre land, og et sluttresultat som har gitt 17 låter og 75 minutters spilletid vitner derfor om et mer ambisiøst prosjekt denne gangen.

Det tiltalende plateomslaget gir assosiasjoner til amerikansk 70-talls film, en estetikk som er mye benyttet på alt fra moderne funk til ny-punk. Det hviler noe søttitallsk over The Bandit Lab også; markeringen av at dette er en "dobbel lp", de halv-psykedeliske bildene, og en åpen innfallsport til musikkhistorien. Dessuten er tittelen passende; The Bandit Lab kan gjerne henspeile på at dette er en gjeng gode banditter på røvertokt, som blander utbyttet i sitt hemmelige laboratorium til det er blitt deres eget.

Sister Sonny forsøker, og lykkes i stor grad, å favne over et utall genre. Her er "alt" fra orkestral pop, countryviser og jazza elektronikk til hipp retro, psykedelia og britpop. Flere av låtene leker seg med 80-tallets utskjelte synthpop, slik artister fra Depeche Mode og ned til Alphaville populariserte. Dette er en form for musikk jeg absolutt kan styre meg for, men Sister Sonny har heldigvis en nødvendig kvalitet og distanse som virker formildende. Smak og behag som vanlig, men eksempelvis Stupid and the Silver Fox og Educating Jimmy vekker til live spøkelser som gjerne kunne fått være i fred en stund til. Når gjennomføringen er såpass stilsikker er det likevel ingen grunn til å henge med hodet.

The Bandit Lab starter nemlig mistenkelig bra. Rumba Parumba er en rolig poplåt, fint kledd med noe som minner om steel gitar og distansert bruk av elektronikk. Det moderne uttrykket flyter videre i korte, men suggererende Sonnyology, hvor likheten mellom Pedro Carmona-Alvarez flotte vokal og Jarvis Cocker forøvrig er merkbar. På slentrende viser som Leonard in Drag og Thank You, Robert er SS absolutt best. På sistnevnte høydepunkt synger Pedro dessuten på spansk (må det vel være). Det er platens enkleste triks, men også det beste. Det er befriende å slippe det engelske språket av og til, og det er bare å håpe at de vil utvikle dette ved en senere anledning.

Nothing Amuses the People as a Puppet introduserer et mer orkestralt sound, som Anders Quenlid glitrende utligner med sin følsomme gitar, og minner om at bandet nok behersker rockeformatet bedre enn noe annet. Når de innlemmer det i en større setting blir det delvis forførende, litt kaotisk, skjønt ikke direkte nyskapende (Neon Party, Educating Jimmy, Watching a House Burn Down).

Det er vanskelig å unngå en del anonymiteter på et såpass svært album, og det finnes spor her som som med enkelhet kunne vært fjernet uten å svekke helheten. Særlig de siste sporene evner ikke i særlig grad å holde opp interessen eller gleden som ble introdusert en time tidligere. På den annen side ville nedskjæringer medført at konseptet hadde mistet en del av sin verdi, og når en del låter drukner i hverandre er muligheten tilstede for at noen også vil blomstre frem over tid.

Jeg anbefaler derfor The Bandit Lab, men vær forberedt på å bruke litt tid på denne, og fordel den gjerne i mindre doser. Rent personlig har jeg sans for ambisiøse prosjekter, og Sister Sonny belønnes derfor med en stjerne mer enn de strengt tatt fortjener for sin Vi Vil Vi Vil-holdning.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kollwitz - Like Iron I Rust

(Fysisk Format)

Debuten til Kollwitz er så absurd bra at det nesten er verdt å bli tunghørt og kastet ut av leiligheten for.

Flere:

Kenneth Ishak And The Freedom Machines - Kenneth Ishak & The Freedom Machines
Annar Follesø & Björn Nyman & Christian Ihle Hadland - Bartók