cover

Mana

Gas Giant

CD (2003) - Elektrohasch

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Stoner

Spor:
There's One
Moonshake
Not a Man
Back on the Headless Track
Orange Fender
Mana
Dragons Cave
Green Valley
Phantom Tanker
New Day Rising
Safe Haven

Referanser:
Monster Magnet
The Mike Gunn
Nebula
Fu Manchu
On Trial
Black Sabbath
Jimi Hendrix

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


No stone unturned

Steinrock fra flatlandet, med en viss Dungeons and Dragons-mytologi...

Gasskjempedrengene er blant de ledende danske steinrockgruppene, for mange bedre kjent som stoner rock. Flatmarkene har faktisk en viss tradisjon å leve opp til her, On Trial leverte solide saker på en Delerium-utgivelse på slutten av 1990-tallet.

Mana er generøst fylt med massiv, tykk gitar, og når jeg sier gitar så MENER jeg det! There's One bruker proto-heavy rock riff kjent helt fra genrens daggry rundt 1969-70. Ledende gitar og bass er koblet til et arsenal av knitrende fuzz og wah wah-pedaler og får luften til å vibrere så mye at du kjenner vibrasjonene selv med nesa. I gamle dager ble tunge luftgasser presset inn i store ballonger best kjent som zeppelinere, men nå danner de altså nye kjempestjerner (Knut Jørgen Ødegaard forklarer deg ivrig denne prosessen dersom du ringer ham!). I tillegg fornemmer du lukten av ozon, forårsaket av all gnistringen i selvreparerte ledninger som hele tiden må bære mer strøm enn de tåler.

Thomas Carstensens brølende bassgitar jobber ofte unisont eller i dialog med sologitar. Bassisten har større betydning for bra tungrockgrupper enn det mange tror (tenk for eksempel på Roger Glover, Geezer Butler og John Paul Jones). Spor som Not a Man får meg ufrivillig til å tenke på pre-Master of Puppets Metallica, muligens på grunn av lignende vokal levering. Tittelsporet Mana viser tendenser til hyggelige "bring inn Sandy Denny og mandoliner i fire minutter"-mykheter med et islag av runemagi-romantisme. I det hele tatt hviler det en del Dungeons and Dragons-mytologi over tekstene her (en nyere Gas Giant-låt heter forresten Ride the Red Horse to the Last Stronghold of The Freaks - say no more!). Til slutt ender det hele i Safe Haven, en bølgeskvulpende lek med ekkogitar og hviskende besvergelser til gudene i Nord.

Alt som skjer på Mana er svært forutsigbart, men det er sympatisk og dyktig utført, med en bastant stahet til å følge stoner rockens vedtatte konvensjoner. Hadde du sendt dem til en øde øy (ehm, med elektrisitet, formoder jeg!) ville de trolig ha spilt i samme stil om 30 år.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Prince - One Night Alone ... Live!

(NPG Records)

Prince har aldri vært i bedre konsertform enn på One Night Alone-turneen i 2002. Mannens storhet presenteres over hele tre skiver.

Flere:

Serena Maneesh - Serena Maneesh
Black Ox Orkestar - Ver Tanzt?