cover

Homebrew

Neneh Cherry

CD (1992) - Circa Records

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
R'n'B / Dance / Pop / Rock

Spor:
Sassy
Money Love
Move With Me
I Ain't Gone Under Yet
Twisted
Buddy X
Somedays
Trout
Peace Of Mind
Red Paint

Referanser:
The The
Queen Latifah
Bomb the Bass

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Velsmakende og vellagret

Neneh Cherrys andre album har blitt ti år gammelt, men holder seg godt.

Før rap ble stuerent blant fjortiser og før Sverige hadde inntatt en fullstendig sentral plass i det moderne pop-universet, var det et blad av Cherry-familien som hadde stukket seg fram litt ekstra. Neneh Cherry (søstera til Eagle Eye, og stedattera til Don, hvis du lurer) slapp sin debutskive Raw Like Sushi i 1989, og hadde en hit med den Paula Abdul-aktige "Buffalo Stance". Albumet var en temmelig snasen blanding av rap, dance, RnB og pop, og hadde denne unge damen hatt med seg apparatet bak nåtidens RnB-damer, hadde hun nok hatt en større stjerne på pop-himmelen.

Raw Like Shushi gjorde ikke nok inntrykk på det platekjøpende publikum til å bli en instant klassiker, men undertegnede gikk på limpinnen. Dermed sto jeg også i køen for å handle da oppfølgeren Homebrew landet i 1992. Det hadde selvsagt tatt alt for lang tid mellom de to platene, og gitt MTV-generasjonens hukommelse var det få av oss som husket på henne da andreplaten endelig ble sluppet. Til gjengjeld er vi en liten klubb av kjennere som kan gi hverandre anerkjennende, nesten usynlige nikk når vi møtes på café: "Homebrew, ja. Kjøpte den da den kom. Bra skive."

Homebrew holder alt hva Sushi lovet, og gir mer til. Igjen blander den uredde Cherry-jenta all verdens stilarter til et skikkelig velsmakende brygg; pop, dance, hip-hop, RnB, og faktisk også rock. For hvem finner vi blant produsentnavnene (riktig nok på ett spor – det mest rocka: Trout), jo, ingen ringere enn Michael Stipe fra REM. Hva byr du?

Tekstene er et stykke mer virkelighetsforankret enn det sex-, penge- og statusfikserte mølet Nenehs medsøstre serverer i dagens hitlåter, og tar for seg virkeligheten sett litt fra den venstre siden av skalaen. Det handler om overleve i storbyjungelen, i et samfunn preget av sosiale problemer, fattigdom, narkotika og vold. Men Neneh svartmaler ikke, hun er heller optimistisk: I Ain't Gone Under Yet, som hun sier.

Det er vanskelig å plukke favoritter på denne platen, jeg har liksom fått et forhold til HELHETEN i løpet av disse årene, men den ganske spretne Money Love, Buddy X, den sugne Move With Me (som i lydbildet minner en del om I Got You Under My Skin fra den smått legendariske Red, Hot + Blue samleskiva med Cole Porter-tolkninger), den rocka Trout med nevnte Stipe som medvokalist, og den cinematiske avslutningen Red Paint er alle låter jeg uten videre kan avspille i mitt interne, biologiske stereoanlegg. De kommer også litt oftere enn de andre sporene på skiva ut av høyttalerne i stua. Red Paint får meg faktisk til å assosiere litt til Massive Attacks klassiske Unfinished Sympathy fra Blue Lines (1991).

Homebrew er aldri så lite merket av tidens tann, ikke minst preges lyden av den tilgjengelige studioteknologien rundt 1990, hvilket for eksempel betyr ganske flisete strykersamplinger (høres ut som min første Korg sampler), nokså lite dynamiske lyder helt generelt, og et litt ”tett” lydbilde. Miksen er et stykke unna moderne RnB og hip-hop, med en ganske ordinær pop/rock-balanse mellom instrumentene, og med relativt mindre trøkk på rytmedelene og i bassen. Langt fra noen katastrofe, men en liten distraksjon er det.

Små tekniske svakheter er ikke nok til å ødelegge opplevelsen for undertegnede, og jeg oppdager omtrent annet hvert år at jeg er akkurat like glad i denne platen som jeg var da jeg en gang kjøpte den. Dermed skulle det ikke være vanskelig å anbefale Neneh Cherrys melodiøse rap/RnB til de som er litt nysgjerrige og ønsker seg en skive som kan vare en stund. Bon appetit.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Norske Slagere Kapittel 1 - 1955

(Normann)

Det er med et visst vemod man lytter til denne kavalkaden, vel vitende om at dette tonegull representerer et toppunkt som aldri siden er blitt nådd.

Flere:

Diverse artister - 20 Years of Dischord
The National - High Violet