cover

Cajun Lunch

Ost & Kjex

CD (2010) - Diynamic / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Minimalisme / Elektronika / Techno

Spor:
Mosambiquetravelplan
We Got Ticket To The Moon
Continental Lover
A New Deal
Cajun Lunch
Seraphine
Bluecheeseblues Part 1
Bluecheeseblues Part 2
The Yellow Man
Bluebird
Let's Set The Time

Referanser:
Trentemøller
Röyksopp

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Technoens Knutsen & Ludvigsen

Gjennomgående forfriskende, sjokkerende, deilig og avslappende fra technoens Knutsen & Ludvigsen.

Hver gang jeg hører falsetten til Ost og får jeg samme følelsen som å hoppe i havet på sommerstid. Det første øyeblikket er det en forfriskende men sjokkerende opplevelse. Men etter en liten stund er det bare deilig og avslappende. På albumet Cajun Lunch får man samme behandling. Hvor elektronika-jazz pioneeren Bugge Wesseltoft varmer opp den nydelige pianolyden sin på Mozambique Travelplan og Ost deretter danser oppå de nydelige melodiene gjort på første tagning.

Tittelen på skiva er like gjennomtenkt som alt det andre duoen gjør da ett Cajun måltid er som kjent en minimalistisk affære gjort med lokale ingredienser. Og uten å gå mer inn på de kulinariske aspektene av det så er det fullstendig åpenbart at her er det dybde så det holder. Dette er den type utgivelse som for hver gjennomlytting åpenbarer nye små snertne riff gjemt i komposisjonen og hvor hver eneste låt har en solid og gjennomført tematikk.

Drømmeaktig drives man videre fra spor til spor via We Got Ticket To The Moon over til Continental Lover hvor den spøkelsesaktige introen er fra noe så enkelt som en ordinær håndsag spesiallaget for musikalsk fremføring spilt av Eivind Kristensen. Flere vokalister slipper til og backer den fascinerende historien om Cookie og Gigoloen før vi kommer ett par steg nærmere sjangerekte spretten minimaltechno i A New Deal. Vokalen slipper fortsatt ikke taket men er mer en dub i dette tilfellet

Rytmefantaster får full uttelling på tittelsporet Cajun Lunch hvor jeg personlig ikke har hørt slik innlevelse på kastanjettene. Det blir etterhvert en ganske kraftig gospelinspirert affære hvor det gjennomgående riffet taes til uante høyder med en liten falsett solo og duett av Ost. Det krydres mer med New Orleans Funk på Seraphine som har samme driv som den foregående låta men som i tillegg har mye tightere el-pianodriv.

Det blir straks litt mer downbeat og melankolsk på Bluecheeseblues Part 1 når Arild Hammerøs steel gitar og Tom Waits ompaen backer Ost introspektive samtale med Kjex om livets motgang. Dette gjentas i Bluecheeseblues Part 2 med en litt mer upbeat 12-takts blues fortsatt lekende backet av Hammerø. Delayboksene får kjørt seg og Ost & Kjex briljerer med subtile melodilinjer. For ikke å glemme Osts blødende hjerte på The Yellow Man, som går over i dypere techno på ensomhets anthemet Bluebird, en hyllest til ensomheten og de mystiske lydene som omgir deg når du sitter og sturer i tussmørket.

Avslutningssporet Let's Set The Time - "please make up your mind" - trekker opp klokker og tikker avgårde og ikke siden Banco De Gaia's Last Train To Lhasa har jeg hørt maken til integrering av et lokomotiv i musikk. I dette tilfellet høres det også utrolig mye bedre ut når Ost & Kjex spøkelsesaktig ambiens utnyttes fullt ut på avskjeden. Og mens jeg vinker spøkelsestoget med Ost & Kjex på bakerste vogn farvel for denne gang tenker jeg at der drar de, technoens Knudsen og Ludvigsen. Og selv om de ikke er like skøyeraktige som Knudsen og Ludvigsen så har de det samme glimtet i øyet og den solide interaksjonen mellom vokal, budskap og musikk som skaper solid minimalistisk techno ganske utenom det vanlige.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sade - Lovers Live

(Sony Music)

Sadie, Shady, Sadé, Said, Saidi - kjært barn har mange navn og ingen visste hvordan man uttalte det på 80-tallet.

Flere:

Tanakh - Dieu Deuil
Kid Loco - Kill Your Darlings