cover

Furia EP

Furia

CD-EP (2002) - MTG / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Seigdamer

Sjarmerende rock-orkester som strekker seg langt nok.

Sånn ja! Litt røff gitarføring ledsaget av vokal i feminint modus er så absolutt ikke det verste man kan servere undertegnede. Selvfølgelig forutsatt at det er bra, og det syns jeg dette er, bare sånn at det ikke blir misforståelser under den videre gangen, lissom. Furias lille EP er så absolutt en velsmakende liten forrett på noe som forhåpentligvis vil bli en tung og mektig hovedrett - av den typen som overflødiggjør en dessert.

Furia trasker oppetter stier som ikke er mest bevandret her i Norge. For noen år tilbake var det dog et lite orkester fra Tønsberg ved navn Seigmen som gikk seg vill borti traktene her, og det med en tyngde som gjør det umulig ikke å trekke sammenlikninger. Furias flaggskip Right On Time er et vanvittig flashback mot 1995 og satsen som etter hvert ble Seigmenbrygget Metropolis. Alt er på plass; et teppe av "nøytrale" synth-programmeringer festes med godt definerte gitarer, malende bass, flytende e-bow og forløsende refrenger. Oppskriftslåt eller ikke; Right On Time er en flott låt og et helstøpt og meget velkomment singelinnslag på vårlige radiolister.

Furia skumper ikke over knatt og knøs i et forrykende tempo. De tar seg tid til å kikke litt rundt og til sidene, og sånt kan det fort bli gode stemningsbilder av. Enter: Sisu og den seigtflytende lille deiligkosen Starcounting. I disse kuttene kan vi - hvis vi vil, og det vil vi - strekke noen refererende linjer mot så vel Islands Emiliana Torrini som mot grannarnas Pineforest Crunch i perioden da de gikk progpop med Water Garden i 1997. Aner vi for øvrig små spor av goth der bak i kulissene? Langspilleren vil nok gi svar på det. Furia leverer i hvert fall låtene som band og overflødiggjør dermed lovord rundt enkeltprestasjonene. Eller gjør det det? Nei, eg vil sende ei helsing te bassist Maya Vik for autoritet bak rumlinga i lydbildets nedre register på spesielt Right On Time og Sisu. Tålmodige og målbevisste bassister kan jeg simpelthen ikke få nok av.

Et par bittebittesmå innvendinger må på plass før vi runder av festen. En sterkt enerverende gitartone på versene i Sisu, samt noget snublende og ikke just strømlinjeformede trommer i den roligere sluttfasen av Right On Time blir etter hvert små irriterende skår i lyttegleden. "Hei, ska'n lissom si at'n veit best når det gjelder prodduksjon og nå'a?!" Nei, det skal jeg ikke. Jeg skal bare si hva jeg mener, og det har jeg gjort. Takk for oppmerksomheten.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Haust - Powers Of Horror

(Fysisk Format)

Jeg vet ikke hvem som stjal kosebamsene til denne gjengen da de var små, men frustrasjonen det ledet til gjør at de fortjener medaljer.

Flere:

Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress
This Is Music Inc. - Krasnapolis