cover

Tyrannosaurus Hex

The Hex

CD (2011) - Riot Factory / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-hardcore / Indierock / Alternativ / Pop / Hardcore

Spor:
The Hex
Skull-Sharped Diamonds
City Of Death
She Cuts Like Knives (I Need Morphine...)
Modify Magnet
Architeuthis Dux
Jetstream/Russian Space Station/Now We're Ghosts
Alibis
Poisoned Arrow
Let's Filter This Scene
Skeletons

Referanser:
At the Drive-In
Cindy
Deftones
Thrice

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


En mesterlig Narvik-dinosaur

Det oser energi og briljans av debutalbumet til The Hex.

The Hex er et relativt nytt bekjentskap for min egen del, og jeg satt meg ned foran skrivebordet helt uten forventninger eller fordommer. Det eneste jeg hadde hørt på forhånd var vage rykter om at bandet skulle være den norske utgaven av At The Drive-In. Noe som to låter senere skulle vise seg å være et faktum.

Likevel er det litt skummelt å trekke identiske likheter til andre band - The Hex fortjener mer enn som så. De har en unik sound som både fenger, rører og setter energiske nerveimpulser på prøve.

Albumets tittel skaper sterke allusjoner til den beryktede dinosauren Tyrannosaurus Rex, og de har på mange måter likhetsparalleller med hverandre. Aggressivitet, nådeløshet og råskap står som solide grunnpilarer for Tyrannosaurus Hex konstruksjon.

Det er både vakkert og deilig på samme tid å høre et slikt album. Lydbildet er balansert med buldrende bass, sylskarpe trommer, nydelige keyboard-fraser, briljant gitar og en vokal som løfter det hele til en harmonisk atmosfære langt over bakkenivå. Men det er også et album som tar seg tid til pusterom mellom de drivende sporene.

The Hex setter standarden allerede fra først låt, og man vet med en gang hva en har i vente for de elleve låtene albumet har å by på. Krasse trommer og et sylskarpt gitar-artilleri treffer ansiktet med et klask fra første sekund, og da kan moroa virkelig starte!

The Hex hinter til ulike artister utover skiva, men klarer på et imponerende vis å skape sitt særegne uttrykk, og dermed for alvor avdekke sin identitet til musikkverden. Jeg vil trekke musikkspråklige likheter til ulike band, deriblant At The Drive-In som tidligere nevnt. I enkelte vokalpartier beveger vokalist Rune Røstby seg i så høye toneleier at det på et identisk vis minner om Coheed and Cambrias Claudio Sanchez' grasiøse røst.

Høydepunktene kommer på rekke og rad, og det er vanskelig å trekke fram noen klare favoritter blant albumets delikate utvalg. Men det er klart at spor som Skull-Sharped Diamonds og City Of Death er verdt å nevne som absolutte flaggskip. Førstnevnte låt har en melodiføring som virkelig setter seg i ryggmargen, og får det til å gå en berusende strøm gjennom blodårene. Og det er jo denne type stimuli en kun opplever når musikken berører kropp og sjel.

Likevel stusser jeg litt på det instrumentale sjettesporet. Ett minutt med bastant trommerytme og en mystisk melodi helt uten mål og mening. Hvis jeg skal sette fingeren på én svakhet med Tyrannosaurus Hex, så må det bli dette sporet. Hensikten med låten blir litt diffus, hvert fall for min egen del.

Men uansett, helhetsinntrykket av The Hex og debutalbumet er fantastisk, og nesten litt sjokkerende. Narvikguttene har virkelig satt standarden for norsk post-hardcore, og det med en røslig pondus! Nå er det bare framtiden som vil vise om bandet for alvor vil slå igjennom i den harde musikkbransjen.

Jeg har hvert fall troen!

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo