cover

Fisherman's Woman

Emiliana Torrini

CD (2005) - Rough Trade / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Visepop

Spor:
Nothing Brings Me Down
Sunnyroad
Snow
Lifesaver
Honeymoon Child
Today Has Been OK
Next Time Around
Heartstopper
At Least It Was
Fisherman's Woman
Thinking Out Loud
Serenade

Referanser:
Joni Mitchell
Björk
Jewel
Ephemera
Múm

Vis flere data

Se også:
Me and Armini - Emiliana Torrini (2008)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Italiensk varme, islandsk kjølighet

Hun hvisker om romantikk, vennskap og livets lysere sider med en islandsk kjølighet som varmer.

De fleste har nok allerede hørt Emilana Torrini; det var nemlig hun som sang Gollum's Song på rulleteksten til Ringenes Herre: To Tårn. Hun står også bak det meste av produksjonen på Kylie Minogues Body Language, og har skrevet flere låter for nevnte artist. Likevel er hun nok fremdeles et relativt ukjent navn for de fleste. Men Torrini er ennå ung, og verden ligger for hennes føtter.

Emiliana Torrini beskriver seg selv som en romantiker av dimensjoner, og hun overbeviser i alle fall meg med denne utgivelsen. Hun har en ungpikeaktig stemme, den kan minne litt om Beth Hirchs (kjent fra Airs Moon Safari). Tematisk er det meste av låtmaterialet forsiktig optimistisk og drømmende, og Fisherman's Woman skiller seg fra hennes tidligere utgivelser ved å være mer akustisk. Love In the Time of Science (2000) hadde mer utpreget islandsk lydbilde, med en lett blanding av elektroniske lydtepper. Denne gangen har Emiliana for det meste lagt det elektriske til side. Hun er nær mikrofonen og bruker få instrumenter og enkle arrangementer på hver sang. Det er nesten som hun står i rommet ved siden av og klimprer på en gitar full av klistremerker mens hun synger om at dagen min egentlig ikke er så verst, bare jeg gir den en sjanse. Og jeg er glad i henne nettopp av den grunn.

Noen spor utmerker som virkelige klassikere. Først og fremst den nydelige Thinking Out Loud, med nakkehårsreisning og høy stearinlysfaktor. Honeymoon Child er det fremste eksempelet på Emilianas avstemte optimisme og hennes evne til å si det hverdagslige med vakre og velvalgte ord. På avslutningssporet Serenade "trøkker" hun litt mer, sporet skiller seg ut fra de andre produksjonsmessig, med flere stemmer og et vakkert korarrangement. Fortsatt minimalistisk, men litt større enn de andre sangene.

Med røtter fra Italia og Island blander hun det kjølige og avstemte nordiske med et varmt temperament og en sydlig direkthet, og med stort hell. Platen blir ikke lunken av den grunn, men rolig og varm. Den fungerer litt som stresskuler for sjelen - skuldersenkende musikk, om du vil. Den vil inn i sjelen min, vil rydde litt opp. Emiliana har mye kjærlighet å gi, og hun gir det på en musikalsk forsvarlig måte. Ikkeno' kliss, ikke amerikansk "I will love you forever", bare overskudd og ømhet kommer fra denne plata. Nothing brings her down.

Det at hun tør å komme så nærme, både poetisk, med ektefølte, personlige tekster og melodier og rent fysisk, i den forstand at hun dropper mye av det vanlige akkompagnementet, gir henne stor integritet som artist.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Lindstrøm & Christabelle - Real Life Is No Cool

(Smalltown Supersound)

Lindstrøm har enda mer briljant og prisdryssverdig pop på lager

Flere:

Fleet Foxes - Helplessness Blues
Okkervil River - Down the River of Golden Dreams