cover

MayDay

Frode Gjerstad

CD (2003) - FMR (Future Music Records)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Frijazz / Improvisasjon

Spor:
A Day In May
Is Not Different
From a Day
In November
Only Warmer
Sometimes

Referanser:
Archie Shepp
Albert Ayler
Pharoah Sanders

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Blow job for two

Ikke et velegnet startpunkt for å gjøre seg kjent med Gjerstad.

Frode Gjerstad har markert seg som en av de mest betydningsfulle norske jazz-musikere i samtiden gjennom en lang rekke utgivelser. Han har allerede passert 10 utgivelser på det engelske nisje-selskapet FMR Records, helst i par med skiftende musikere som Terje Isungset, Steve Hubback, Borah Bergman, Nils Hennik Asheim, Kevin Norton og ikke minst frijazz-legenden Peter Brötzmann.

På Mayday er Gjerstads makker engelskmannen Paul Hession. De møttes for første gang to dager før denne plata ble innspilt (anledningen var at trommisen i Frode Gjerstads trio var syk og at Hession ble bragt inn for en Maijazz-framføring sammen med Stavanger symfoniorkester), noe som kanskje bidrar til at innholdet på Mayday i høyeste grad må kalles utforskende. En fri-jazz kombinasjon av kun saksofon og slagverk er velkjent helt siden det frie 1960-tallet, den gangen storheter som Archie Shepp, Pharoah Sanders og Albert Ayler herjet som verst. Den frie enden av jazzen har en ny blomstring for tiden med Peter Brötzmann og Ken Vandermark som sentrale aktører. Herrene Gjerstad og Hession har også markert seg godt internasjonalt. På Mayday spiller de med masse, halvvoldelig kraft og krevende, komplekse rytmiske krumspring. Det brukes mye overtoner, spontane toneskift og støy fra instrumentene. Stykkene varierer i lengde fra 4 til 14 minutter. Å lytte til dette er en krevende øvelse best egnet for den hardeste kjerne av frijazzfans som ønsker seg likeså hardt tilbake til 1968. På godt og ondt er denne plata mer gammeldags enn utgivelser med andre duetter der Gjerstad har vært involvert.

Jeg strever med å finne riktige kriterier for å bedømme plater som denne, der melodikk og rytmikk følger musikernes egen indre logikk. Vel og bra, men hvordan er underholdningsverdien for meg som lytter? Nokså liten, må jeg ærlig innrømme, for meg blir dette kjedelig mange minutter før CD-spilleren viser sine sluttlige 58:39. Spenningen uteblir for meg, dette blir ikke akkurat grensesprengende fantasifullt; sjekk de sløve sportitlene! Jeg skriver ikke dette som noen ekspert på frijazz, men jeg liker en del plater med for eksempel Ken Vandermark, Don Cherry, Steve Lacy og oppfatter meg selv som en tilhører med relativt tjukk hud. Materien Gjerstad og Hession jobber med her fungerer nok best i en live-sammenheng, der man ser mer av kommunikasjonen mellom musikerne.

Skal du gjøre deg kjent med Frode Gjerstad vil jeg anbefale et annet startpunkt enn MayDay.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Robin Williamson - The Iron Stone

(ECM / Grappa)

Utrolige Robin Williamson og hans nye glade herrer med jazz på keltisk.

Flere:

Helge Lien Trio - Live
Rosanne Cash - Black Cadillac