cover

Gulag Orkestar

Beirut

CD (2006) - Ba Da Bing! / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Cabaret / Sigøynermusikk / Psykedelia / Indiepop / Balkan

Spor:
The Gulag Orkestar
Prenzlauerberg
Brandenburg
Postcards From Italy
Mount Wroclai (Idle Days)
Rhineland (Heartland)
Scenic World
Bratislava
The Bunker
The Canals of Our City
After the Curtain

Referanser:
Calexico
Neutral Milk Hotel
Andrew Bird
Boban Markovic Orkestar
Gogol Bordello
Barbez
A Hawk and a Hacksaw
DeVotchKa

Vis flere data

Se også:
March of the Zapotec/Holland EP - Beirut (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Absolut Balkan

19 år unge Zach Condon leder an marsjerende sigøynere i en hitparade av utbasunerende skrangleorkestre i majestetiske fanfarer.

Irriterende nok har Zach Condon, aka Beirut, i løpet av bare en av sine spontane ferier, og bare ett av sitt totalt 19 leveår, fått utrettet mer enn denne skribenten har i sitt 28. Condon, på en impulsiv søken etter nye inntrykk, stakk som 16-åring fra både hjembyen Alburquerque, New Mexico og toppkarakterer på skolen for å traversere Øst-Europa på egenhånd. Her, gjennom diverse kalas av ofte alkoholisert natur med den serbiske lokalbefolkningen, overhørte unge Condon stedets forførende og lekne lokale toner. Umiddelbart fascinert, og visstnok katalysert av den velkomne stemningen og mengder med spritvarer, tilbrakte Condon mang en kveld i selskap med stedets musikere i møysommelige gjennomganger av regionens folkemusikkhistorie.

I tråd med alkoholinntaket som lå til grunn har resultatet Gulag Orkestar blitt en berusende plate. For med seg tilbake til hjemlandet har Condon elleve eksepsjonelt vakre perler med utgangspunkt i de oppløftende øst-europeiske folkemelodiene, fusjonert med sent 90-talls syrete og skranglete indiepop. Faktisk omtrent som et resultat vi kanskje kunne fått fra Neutral Milk Hotel-frontmann Jeff Mangum, som også har versert de samme geografiske og spirituelle traktene på leting etter nye impulser - hvis han da altså hadde trosset skrivesperren og latt seg inspirere til å lage en ny plate isteden for å samle favoritter av bulgarsk folkesang til en dekkende best-of samling.

Men Gulag Orkestar, representerende for begge disse leirer, både den fjerne og etniske, samt den kontemporære og velkjente, er mindre som en blek erstatning og mer som en definitiv revolusjon, like så fengende og fengslende som frisk og nyskapende. Koblinger trekkes til tilnærmelsesvis lignende artister med løse tråder bare gjennom vage referansepunkter; Calexicos blåsere, Andrew Birds stemmeprakt, Magnetic Fields' bakgrunnsbeat og Talking Heads' utforskervilje, til en kombinasjon komparativ med DeVotchKa, Gogol Bordello og Barbez sine likesinnede uttrykk av friskt og energisk nytt møter stilsikkert og veletablert gammelt.

Tidlig etablert; spor to, Prenzlauerberg svever, danser rundt flakkende leirbål i en unisont medrivende vals med stakkato trekkspilltoner og skranglende perkusjon. Blåsere i triumferende samspill skaper en oppløftende stemning av et følelsesladet gjenmøte med fjerne slektninger fra glemte trakter. Her leder Condon an kaskader av sjelfull og ektefølt vokal som sjelden lar seg forstå fullt og helt, men alltid fremstår som like genuin og majestetisk som låtens avslutningsvise blåserfanfarer. Resultatet, i et øyeblikk av tårevåt blåøyd optimisme og storslått triumf: man får lyst til å lære seg å spille trompet. I tillegg: man får lyst til å lære seg å fly; man får lyst til å lære seg å kjøre. Om enn bare for å kunne slippe kontrollen, lukke øynene, og forestille seg i en helt annen gate i en helt annen tid.

Dette inntrykket vedvarer gjennom hele Gulag Orkestar, som igjen får oss til å visualisere Condon, gulnet i kontrastfylte sepiatoner som en Palestinaskjerf-bekledd bandleder for et reisende sirkus av fargerike sigøynere; alt dette i en støvete gate travel av spontan fest og synkron dans, hvor finkornet sand respektivt virvles og sparkes opp av kvinnenes flagrende rysjekjoler og mennenes nypussede sko. At Condon alene klarer å skape denne stemningen, og alene står bak disse låtene er i seg selv en bragd, og vitner til en 19-åring med en sjelden selvsikker modenhet.

Bare på arrangementsiden har han fått assistanse, og det passende nok av tidligere Neutral Milk Hotel-medlem Jeremy Barnes bak trommesettet og trekkspillet, samt også hans nå medsammensvorne i A Hawk and a Hacksaw, fiolintrakterende Heather Trost. Bortsett fra andre gjesteopptredener som disse på også cello og klarinett, håndterer Condon alt annet selv, fra blåsere og ukuleler til piano og mandolin, og alt dette møysommelig sammensatt til det punkt at låtenes ofte innledende mandolin-riff aldri ønskes byttet ut med psych-pop genrens ellers obligatoriske skranglete gitar.

Her må fjerdesporet Postcards from Italy også trekkes fram, hvor raske klimprende mandolin-toner leder an trampende rytmer og bedårende blåsere i delikat og forførende harmoniserende samspill, samtidig som Condon, like naivt som intimt, vrenger sitt lengtende hjerte i lange betagende sukk. Akkurat som Jeff Mangum en gang sang, "How the notes all bend and reach above the trees", bøyes og vris også Postcards from Italy sine toner til langt forbi trærne det refereres til, langt over skyene i horisonten, kanskje helt tilbake til et Albuquerque hvor en nostalgisk Condon postkortkonfererer med svunne tider og kjærligheten som glapp:

And I will love to see that day
That day is mine
When she will marry me outside with the willow trees
And play the songs we made
They made me so
And I would love to see that day
Her day was mine

Årets sommerferie blir nok for min del prikk lik tidligere år med tanke på at jeg også denne gang hadde episke og storslåtte planer med drømmende tanker om å reise fra en sommersvett by-leilighet til ett eller annet lands brosteinbelagte fortau, vekselvise støvete og regntunge, hvor jeg kunne vandre gatelangs i bekymringsløs eufori. Men nå, etter at de overambisiøse planene og urealistiske vrangforestillingene har blitt innhentet av virkeligheten, dermed heldigvis helt uten å måtte gi avkall på en monoton og ensformig tilværelse, og helt uten i så måte være alt for bitter, ser det ut til at årets ferie samt utallige påfølgende nok heller blir tilbrakt i særdeles hyggelig selskap med Zach Condon – i hans Beirut.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Lalla Carlsen - Norges Revydronning

(Normann)

Dette er en av årets mest verdifulle plateutgivelser og et festbord for alle med interesse for norsk revy- og underholdningsliv.

Flere:

Rosanne Cash - Black Cadillac
Rockettothesky - Medea