cover

Back To Mine - A Chilled Personal Collection For After Hours Grooving

Talvin Singh

CD (2001) - DMC / Goldhead

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Chillout / World

Spor:
Weather Storm
Dance
Song Of Sand II (Coastal Warning Mix By Rockers Hi-Fi)
Delta
Cave Of Angels
Kabhi Unke Milan Ke Asha Ne
Om
Lost Blue Heaven
Kalpa Taru (Tree of Wishes)
Monsoon
Mali Dje
w30
After (Atjazz Remix)
Musst, Musst (Massive Attack Remix)

Referanser:
Dead Can Dance
Transglobal Underground

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Fusion

Talvin Singh presenterer en lekker miks av chillout og electronica i verdensmusikkens tegn.

Talvin Singh er personifiseringen av den moderne crossoverkulturen. Født og oppvokst i østre London, som andregenerasjons innvandrer fra India, med inntrykk fra den urbane ghetto i ustemt harmoni med indisk kultur. Singh tok selv turen til India da han var 16 år for å studere tabla. Musikken Singh produserer i dag er preget av oppveksten i London hvor den urbane musikken fra gata fikk blande seg med østens perkusjon. Elektronisk hip-hop regjerte gata, men Talvin Singh tilførte nye elementer ved å inkludere tradisjonelle rytmeinstrumenter, og gjennom dette skape sitt eget særegne uttrykk. Singhs karakteristiske sound har gjort ham til en ettertraktet produsent og remikser. Etter å ha samarbeidet med Björk, Future Sound of London og sogar Sun Ra, slapp Singh debutalbumet O.K. i 1998 til stående applaus fra kritikerne.

Det er denne særegne sammensmeltningen av inspirasjon fra Østen og moderne, elektronisk musikk som gjør seg gjeldende når Talvin Singh setter sammen et miksalbum for "After Hours Grooving". De 16 sporene tar oss med på en reise fra storbyens forblåste bakgater i Craig Armstrongs versjon av Weather Storm, via Nils Petter Molværs åpne jazzlandskap i rytmisk remiks, til forførende mystikk i U. Srinivas & Michael Brooks Dance. Med imponerende stø håndføring geleider Singh oss fra det ene musikalske uttrykket til det andre, kun hjulpet av et par Technics-spillere og et usedvanlig blikk for rytmemønstre. Overgangene er fløyelsmyke og første halvdel av skiva er en fordypning i dubrytmer ispedd instrumentering som varierer fra Molværs trompet til sequencere og samples traktert av The Higher Intelligence Agency. Dreadzone avslutter denne første delen av reisen med den zen-aktige Cave Of Angels, hvor deres sedvanlige dub-influerte lydbilde møter Østens mystikk gjennom tabla, harpe og vokal.

Det første bruddet i denne transeaktige reisen i rytmikk, kommer med låta Kabhi Unke Milan Ke Asha Ne, fremført på tradisjonelt og imponerende vis av Swati Natekar. Singh beskriver denne sangen som et romantisk mesterstykke som representerer tro og håp. Jeg setter ikke spørsmålstegn ved kvaliteten på stykket, men greier ikke å forholde meg til denne typen vokalmusikk etter at Harald Eia og Bård Tufte Johansen har massakrert all seriøsitet for denne musikken i mitt hode. Jeg blir sittende og lete etter skjulte budskap og blir revet ut av den meditative stemningen de foregående sporene har hensatt meg i. Overgangen til Trilok Gurtus Om er smertefri, og setter meg tilbake til de storslåtte bildene i Ron Frickes film Baraka, hvor all verdens kulturer samles i disse messende vokalprestasjonene. Singh viser på nytt sin storhet som mikser, når han makter å sammenføre Gurtus enkle vokalharmonier med Photeks tunge rytme på Lost Blue Heaven for så å gå tilbake til det minimalistiske lydlandskapet til Tuu.

Med Vibrasphere er vi tilbake i et mer moderne lydunivers med noe som høres ut som samplet didjeridoo som danner grunnstammen i rytmen, hvor en lett gitar gir melodilinjen over. Afrikanske Ali Farka Toure bidrar med et nytt stilbrudd som inkluderer vokalkor og elektrisk gitar. På denne avsluttende bolken virker det som om Singh mister noe av fokuset. Det helhetlige preget som har bundet sammen utgivelsen så langt blir borte med den mer up-tempo After (Atjazz Remix). Dette er i seg selv flott brasiliansk funk, men låta kommer ikke til sin rett klemt sammen mellom den atmosfæriske w30 til Dub Tractor og Massive Attacks, Mad Professor-aktige, remiks av Nusrat Fateh Ali Khan.

Ali Khans mektige fremføring av Musst, Musst er en selvsagt avslutning på dette som, alt i alt, er en flott rundreise i Singhs grenseløse fusjon av etno-rytmer og storbyens puls.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gluecifer - Automatic Thrill

(Epic)

Medlemmene i Turbojugend blir stadig yngre, usminkede Gluecifer setter skapet på plass.

Flere:

Tom Middleton & Diverse artister - The Sound Of The Cosmos
Kråkesølv - Trådnøsting