cover

Lesser Matters

The Radio Dept.

CD (2003) - Labrador / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Shoegaze / Drømmepop / Twee-pop

Spor:
Too Soon
Where Damage Isn't Already Done
Keen on Boys
Why wont You Talk About It?
It's Been Ten Years
Bus
Slottet #2
1995
Against the Tide
Strange Things Will Happen
Your Father
Ewan
Lost and Found

Referanser:
My Bloody Valentine
Primal Scream
Field Mice

Vis flere data

Se også:
This Past Week - The Radio Dept. (2005)
Clinging to a Scheme - The Radio Dept. (2010)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Det neste store fra Sverige?

Med røtter i engelsk pop mellom 1986 og 1992, forvalter denne platen shoegazer-tradisjonen på en troverdig måte.

Labrador heter selskapet som gir ut Radio Dept sin debutplate. Enkelte vil muligens nikke anerkjennende til denne delen av den svenske pophimmelen og smile ved tanken på allerede etablerte band som Club 8 og Acid House Kings. De fleste andre vil nok være mer skeptisk innstilt til band med et så naivt uttrykk, tweepop - i en tross alt mer rotfestet og jordbrun norsk musikkvirkelighet. Mot slutten av fjoråret oppnådde Radio Dept en aldri så liten hype som også rakk ut over den faste menigheten av Labrador-kjennere. Når bandet nå er klar med en fullengder i noe som ikke akkurat er en norsk favorittgren, er det grunn til å innta musikken med ekstra kjølig distanse.

Overraskelsen var derfor stor da det skurret småskjeiv og drømmende pop ut høyttaleren. Her er det kun tidvis tegn til det overnaive, de klare gitarer og den blåøyde vokalen. Radio Dept. gir gjennom sin musikk mer anerkjennelse til band som My Bloody Valentine og tidlig Primal Scream, enn tweepop-klassikere som The Cardigans debutpate. Dette betyr masse hvit støy, fuzz, trommemaskiner og en vokal som kontinuerlig gjemmer seg bak ulike filter. Sistnevnte trekk har den positive sideeffekt at det aldri blir plagsomt mye Swenglish i løpet av de 12 spor med vokal.

Da jeg ovenfor henviste til My Bloody Valentine, må det nevnes at svenskene på langt nær er så kompromissløse som da de britiske shoegazepioneren virkelig trykket inn pedalene. Radio Dept. lener seg i større grad mot en klarere og mer klassisk popformel. De sangene der man har gjennomført formelen til fulle oppleves likevel som platens minst interessante partier.

All musikkhistorie til side - nevnte jeg de gode melodiene? De er nemlig balansert perfekt mellom det åpenbart fengende og subtile, mellom det repeterende og overraskende. Johan Duncansons søvnige stemme passer fint til drømmepopstemningen som gitarene lager. De gangene teksten bryter gjennom blir man heller ikke brydd over at dette er skrevet av svensk ungdom. Svensk ungdom som helst skulle sett de bodde i Nord-England en eller annen gang mellom 1986 og 1992. Strofer om lengsel, tap og kjærlighet, gjerne i kombinasjon, faller på ingen måte platt til bakken.

Når det gjelder Radio Dept. er det altså grunn til å lytte når svensker med popnese, og en passe dose kredibilitet, atter en gang roper høylydt. Den historiske arven fra de britiske shoegazerne er forvaltet på en skikkelig måte og tilført noe ferskt. Produktet; den humane støyen, fungerer sikkert like bra i den skandinaviske, grå snøsmeltingen som langs triste motorveier andre steder i Vesten. Og mens Radio Dept. og selskapet deres sikkert planlegger å gjøre seg feite i land langt vekke, er det bare å håpe de tenker på å ta turen innom norske byer før nyhetens interesse dør hen.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wilco - Yankee Hotel Foxtrot

(Nonesuch)

Dagens tekst: hvis du bare skal ha en plate i år, så er det ingen vits å utsette kjøpet.

Flere:

Firewater - The Man on the Burning Tightrope
Philip Kane - Time: Gentlemen