cover

Discover a Lovelier You

Pernice Brothers

CD (2005) - Ashmont

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Folkpop / Kammerpop

Spor:
There Goes the Sun
Saddest Quo
Snow
Sell Your Hair
My So-Called Celibate Life
Dumb It Down
Discover a Lovelier You
Say Goodnight to the Lady
Amazing Glow
Subject Drop
Pisshole in the Snow
Red Desert
Amazing Glimmer

Referanser:
Eels
Scud Mountain Boys
The Jayhawks
New Order
The Lightning Seeds
The La's
Crowded House
The Left Banke

Vis flere data

Se også:
Yours, Mine and Ours - Pernice Brothers (2003)
Live a Little - Pernice Brothers (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Kongen av fyllinga

Pernice Brothers makter å trekke veksler på et utall band og samtidig skape et egenartet uttrykk.

Her er det vel bare å legge hodet på blokka, først som sist. For trass i at Joe Pernice har bedrevet det langt med Pernice Brothers etter at han jordfestet det berglendte alt-country-ensemblet Scud Mountain Boys et sted oppi fjellheimen, har jeg hatt til gode å låne øre til dem - før nå. Det må kalles en feilvurdering, i etterpåklokskapens skjærende klarsyn. Jeg har med andre ord ikke fått med meg en eneste av de tre angivelig flotte forløperne til årets utgivelse. Det er derfor opp til andre å vurdere dette albumet opp mot tidligere bedrifter.

Uansett er Discover a Lovelier You i mine ører praktfull musikk; bittersøt, lengtende, burlesk, miserabel, morbid - og uhyggelig vakker. Motsetningsforholdet mellom de lyse, blide West Coast-melodiene og den spydige, nesten giftige tonen, slår ved første møte nesten luften ut av meg, men etter hvert stiger det opp ensomme bauger av håp og trøst av den helsvarte vannflaten, og bak det grå skydekket skimtes glimt av positivisme og glede. Det er denne kontrasten mellom bunnløs fortvilelse og håpet om noe større, noe bedre, som mer enn noe annet gjør Discover a Lovelier You til slik tiltalende og innimellom rystende lytting. På alle kanter trues den kortvarige lykken av noe uhåndgripelig, noe fryktelig og utslettende, og likevel... likevel finnes det strimer av håp, om ikke annet i de luftige og nydelig orkestrerte melodiene.

Det starter på best mulig måte. There Goes the Sun er en tvetydig, i hovedsak mer melankolsk og nostalgisk låt enn direkte pessimistisk (selv om tittelen nok kan antyde noe annet), bygget over en ren og uskåret britiskkonstruert popformel. Ikke minst klangmessig er dette til å svimle av - her snakker vi om nesten perfekt arrangerte lag av lyd og toner med spredt tamburinrasling og en frossen, kosmisk synthesizer bølgende under kapellmester Joe Pernices varme, lyse stemme. Saddest Quo kaster oss inn i hans morbide og skrudde sjeleliv: "Trying to be a better person/Hindsight's twenty and my visibility's worsening" synges det imot et svalt og drømmende stykke betagende kammerpop. Deretter bærer det utfor stupet: "There's a trainwreck picking up survivors from a planecrash on the TV," crooner Pernice mens gitarene kvitrer i bakgrunnen.

Påfølgende Snow er dunkelt og melodiøst gitarøs for alle som noen gang har jublet om kapp med Johnny Marrs, John Squires eller John Powers eksellente gitarspill i henholdsvis The Smiths, Stone Roses og The La's; bitende, snerrende og full av attityde. Og maken til rasende kubjelle har i hvert fall undertegnede aldri hørt. Sell Your Hair lyder som noe Eels kunne harket frem, dog ikke filtrert gjennom en tjuepakning Pall Mall uten filter, mens My So-Called Celibate Life spinner videre på de anglofile tendensene et sted mellom Pet Shop Boys, Lightning Seeds, Duran Duran og New Order. På Dumb It Down er vi derimot atter tilbake blant solens barn på vestkysten. Den helinstrumentale tittellåta som deretter følger er en alright liten sak, ikke spesielt spennende og i hvert fall ikke nødvendig, men heller ikke mye å la seg hisse opp over. Tre av albumets beste låter følger deretter, i form av nydelige Say Goodnight to the Lady og den minst like fantastiske Amazing Glow, albumets kvintessens som alt annet sirkler rundt. Når Joe Pernice lakonisk synger "And when it came to the wrecking-ball / She swung it effortlesslessly like it had no weight at all" i kontrast til noen av de mest absurd vakre bakgrunnsharmoniene jeg kan huske noensinne å ha hørt, kan jeg nemlig ikke annet enn kaste hendene oppgitt i været og lete etter lommetørklærne igjen.

Etterfølgende Subject Drop er et stilstudie i perfekt komponert powerpop, før albumet ebber ut med et par låter som er noe mer anonyme, med et lite unntak for Red Desert, som sender tankene tilbake til noen av Neil Finns fineste komposisjoner i Crowded House. Det hele toner ut med Amazing Glimmer, en salmeaktig liten sak på knappe 20 sekunder, løftet direkte ut av Amazing Glow.

Og slik slutter Pernice Brothers Discover a Lovelier You, med håp om noe å klamre seg fast til. Albumet er ei fin livline for alle som fortsatt leter, og en fin påminnelse om at det ligger mye stor musikk i stor håpløshet. Tittelen på denne anmeldelsen er for øvrig ikke bare tilfeldig, selvsagt er den ikke det: Har du ennå til gode å lese Tristan Egolfs besatte, maniske roman av samme navn er det ikke mer å vente på. Discover a Lovelier You er dens musikalske fetter, og nesten like vanskelig å legge vekk, langt si glemme.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo