cover

Mummydogs

Mummydogs

CD (2002) - Frontier

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Ørkenrock / Alternativ / Americana

Spor:
Dark Green Car
Fly Away
Pearl
Operator
Ask Me No Questions
Paul of the Jungle
Red Bandana
Put Your Love in Me
Tuco's Theme
Zulu Time
Look at the People
Rim
Truck

Referanser:
Thin White Rope
Steve Wynn

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Den røde sola brenner fremdeles i Guy Kyser

Husker du Thin White Rope? Etter ti år i skjul stikker vokalisten hodet frem fra glemselen!

I vår serie "Hva gjør de nå...?" er vi kommet frem til Guy Kyser. Hånda i været alle som husker hedersbandet Thin White Rope! Roger Kunkel, Jozef Becker, Von Feldt, Guy Kyser - a helluva fine band. Etter en del smått legendariske 80-talls skiver (jeg vil særlig fremheve Moonhead, 1987 og ...in the Spanish Cave, 1988. Go get, jeg kommer tilbake til begge i den kommende serien "Glemte plater & gyldne øyeblikk") var det repern for California-bandet, markert med en avskjedskonsert i Gent i 1992.

Og her må vel skapet plasseres for de yngre leserne: Vi snakker altså om et band som spilte Town Without Pity (Gene Pitney), Yoo Doo Right (Can), Suicides Rocket USA og Lee Hazlewoods Some Velvet Morning som en naturlig del av sitt uttrykk og som vibrerte et sted i spenningsfeltet mellom alle disse artistene. Thin White Rope var mørkere og voldsommere enn sine samtidige i Paisley/ørken-rocken, som Dream Syndicate og Green On Red. Det var liksom ikke rom for noe rølp når Kyser predikerte med sin alvorstunge stemme mens gitarene langsomt sagde hull i himmelen over ham. Red Sun, Elsie Crashed the Party, Soundtrack, Hunter's Moon, Mother... Ja, dere som husker kan jo selv ramse opp godsakene. For å si det kort, så har en del av oss savnet Guy Kyser i enkelte fullmånenetter det siste tiåret.

Så dukker han altså opp igjen etter snart 10 år - og som om ikke det var nok, så virker jo mannen til å være i forbasket god form! Nå heter bandet Mummydogs, og består av to, for meg ukjente, herremenn og hans kone Johanna. Og, enda et X i taket, platen utgis av selveste Frontier! Det er heller ikke hverdagskost i dag, og jeg var sikker på at også denne go'labelen var borte for godt. Men neida, det er jo nesten som om tiden har stått stille. Og i slike tilfeller er det helt greit.

Alt er med andre ord som det skal være, og stilmessig minner Mummydogs en god del om Thin White Rope. Det er da også nærmest uungåelig med Kysers praktfulle, dirrende røst. Han draaar fortsatt vokalene ut med hes sandpapirstemme, og når de malende gitarene på åpningssporet Dark Green Car durer i vei er det som å høre Rope i sine velmaktsdager. Også Pearl, Operator og Zulu Time er av det mer muskuløse slaget når det gjelder bruken av gitarer. Nå er ikke Mummydogs like rivende hele tiden, og både melodiske basslinjer og keyboards er fremtredende. Det er nesten sofakoselig til tider, og ut fra fotoet bak på platen virker det som om Kyser har hatt noen gode år i den kroken.

I god Thin White Rope-tradisjon dras det selvsagt noen coverlåter, og som vanlig er det kledelige valg, som Johnny Thunders' Ask Me No Questions. Hvis du planlegger en reise til Las Vegas har du kanskje allerede hørt denne versjonen. Den går nemlig i en reklamekampanje for turistbyen Vegas! Vellykket er også Skip James' Look at the People, som er det nærmeste Mummydogs kommer slide-blues. Mest groovy er likevel versjonen av Hot Chocolates Put Your Love In Me, som jeg dessverre ikke kjenner originalen til.

Ellers er dette en ganske variert plate som stilmessig ikke er så fryktelig ulikt Yo La Tengo, Steve Wynn, og ikke minst TWR med Television/X-røttene i behold. Litt betenkelig er det jo at coverlåtene er blant de bedre sporene, men vi kjører heller ikke berg-og dalbane her. Det er en jevn plate som hele tiden kontrolleres med stø hånd av Guy Kyser, som gjør sitt til at Mummydogs får sin egen signatur. Vi serveres litt halvdaff nyveiv på Paul of the Jungle og Red Bandana, nydelige duetter sammen med Johanna (Fly Away), brennende westerninstrumentaler (Taco's Theme) og akustiske ballader (Truck).

Jeg tar litt av på denne platen. Det er ikke av de mest originale musikalsk, Kyser høres fortsatt ut til å befinne seg et sted midt på 80-tallet og i sin egen verden, men utvilsomt en av de mest positive comebackene på lang tid. Selv om jeg nok er litt blendet i gleden over høre nytt materiale fra Hr. Kyser så holder den kvalitative mål uansett. Er du i tillegg Rope-fan så er dette utvilsomt en investering du ikke slipper unna.

[Merk: Denne omtalen er skrevet et år etter release i USA. Platen er ikke å få tak i her i Norge, men kan fremdeles kjøpes via Frontier sine hjemmesider.]

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Machines - Stereotypes

(C+C)

Velkommen til en malstrøm av bevisst og ubevisst arrangerte tilfeldigheter hvor ingen er trygge og alle er fritt vilt.

Flere:

Deathprod - Deathprod
Humanoid - Sessions 84-88