cover

Devoured Trees & Crystal Skies

Aristillus

CD (2011) - Fysisk Format / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardcore / Metal / Indierock

Spor:
Dying, Keep Dying
Neurotic
Incomparable Tree
Thru This Plague
Bury The City Lights
Circles
Colour The Hope
Exit, Evolve
When The Flower Grows
W.S.T.F.O

Referanser:
JR Ewing
Kaospilot
Snöras

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Utspekulerte arvtakere

Med kløkt og teft braser Aristillus inn som arvtakerne til JR Ewing og deres likemenn.

Det er ikke alle forunt å slippe et debutalbum så tett oppunder egen opptreden på by:Larm. Og det er heller ikke alle forunt å kunne distribuere et fysisk eksemplar av egenkomponert musikk før de er gamle nok til å kjøpe øl.

Men det er forunt Aristillus. Og det er ikke ufortjent. Bandet fra Høybråten i Oslo har allerede eksistert i en del år, selv om de ikke er gamle gutta. Og med sine 17 år har de allerede rukket å seile opp som fremtiden til det etterhvert så sagnomsuste hardcore-miljøet i Oslo. Et miljø som de siste årene i stor grad har blitt ivaretatt av plateselskapet Fysisk Format. Og det er nettopp Fysisk Format som også har signert Aristillus.

Og det høres. Allerede fra de tre-fire første akkordslagene på åpningsnummeret Dying, Keep Dying kjennes eimen av Fysisk Formats etterhvert så umiskjennelige sound. Hele plata gjennom er det også kraftige ekko av gode gamle JR Ewing, mystiske Kaospilot og frenetiske og buldrende Snöras.

Og de viser at de vet å sparke fra seg. Det veksles mellom bastante, tunge og seige skyts fra rytmeseksjonen, og tilbakelente drømmepartier fra gitarer og tangenter. For i motsetning til sine forgjengere tør de i langt større grad å la både piano og gitarplukk stå alene. I totalt fravær av rytmeseksjon lar de fingrene leke over tangentene. Dette gir lydbildet en ekstra dimensjon, som resulterer i at det smeller litt ekstra når artilleriet igjen setter i gang for fullt.

Allikevel har Aristillus noen steg å ta før de kan nevnes i samme åndedrag som de store gutta. Låtene blir til tider litt like, både i oppbyggingen og i lydbildet. Platen mangler langt på vei den definerende låten. Og selv om låter som Dying, Keep Dying, Circles og instrumentale Bury The City Lights stikker seg frem, går det meste dessverre litt over i hverandre. Litt synd egentlig, for det skinner galant gjennom at teften er der, og om sant skal sies så er Devoured Trees & Crystal Skies et ganske så tøft og utspekulert hardcore-album.

comments powered by Disqus

 



Ka
2011-01-29

Hvor mange band og hvor mange plater er nødt til å komme ut før musikkjournalister slutter å bruke begrepet arvtakerne til JR Ewing? Aristillus hardcoreform er tross alt veldig forskjellig ifra JR. Kan vedde på at noen kommer til å skrive akkurat det samme når Like Rats From A Sinking Ship eller Jeroan Drive slipper ny plate. Finn noen nye referanser

Ellers bra andmeldelse

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

sign post
10.10.14 - 12:56

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: