cover

The Great Destroyer

Low

CD (2005) - Sub Pop / Rough Trade / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Slowcore / Drømmepop / Poprock

Spor:
Monkey
California
Everybody’s Song
Silver Rider
Just Stand Back
On the Edge of
Cue the Strings
Step
When I Go Deaf
Broadway (So Many People)
Pissing
Death of a Salesman
Walk Into the Sea

Referanser:
Yo La Tengo
Galaxie 500
Spain
American Music Club
Neil Young & Crazy Horse

Vis flere data

Se også:
Christmas - Low (1999)
Things We Lost In the Fire - Low (2001)
Trust - Low (2002)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Low på speed??

Albumet åpner med 'Monkey', og det låter nesten som garasjerock!

Det skal noe til å utvikle seg når man er så sterkt bundet til en sjanger som Low har vært. På spørsmål om hva sjangeren "slowcore" er, vil 9 av 10 spurte nevne Low i første eller andre setning.

Jeg vet likevel ikke om man kan kalle det modig å bryte ut av sjangeren slik de har gjort her, det virker heller som de har gjort det av nødvendighet. Slik det har utviklet seg ville det nesten være mer modig å prøve seg på enda et formelbasert album i 3 km/t basert på sukkersøte mann/kone-harmonier og sparsom tromming. På "Trust" fra 2002 var det vilje til utvikling, men forholdene lå tydeligvis ikke til rette, og – verst av alt – sangene var ikke like gode som tidligere. Resultatet ble dermed bare sånn passe.

Nå er tydeligvis alt tilrettelagt. Låtmaterialet er på deler av plata helt på høyde med gruppas aller beste, og ikke minst har de rekruttert grumseprofessor Dave Fridmann til å styre lyden.

Albumet åpner med "Monkey", og det låter nesten som garasjerock. Og det er ganske nye takter fra en gruppe som hvis man skal tro myten ble startet på idéen om å spille så sakte som mulig, for best å irritere punk-miljøet i byen. Man kan så klart spekulere i hvem de egentlig mener når herr og fru Sparhawk/Parker synger "Tonight the monkey dies", men jeg tror ærlig talt ikke man skal legge så mye i det faktum at W. Bush har sjimpanseører.

Det som slo meg første gang jeg hørte "The great destroyer" var at "California" høres ut som Xploding Plastix-hitten "The famous biting guy" fra et par år tilbake. Eller, det høres vel egentlig mer ut som da Cato Salsa Experience spilte den på Øyafestivalen i 2003, bare med fine vokalharmonier og alt som er lowsk. Det er en ganske merkelig kobling, men bortimot dansbart og grusomt tøft, så fort man har lagt fra seg alle fordommer om hvordan Low liksom skal låte.

Men det er jo langt fra et fullstendig brudd med sjangeren her. Spor som "Silver rider" og "Cue the strings" er så godt som Low slik vi kjenner dem fra 90-tallet, og "Death of a salesman" er nesten enda mer sparsom. Men de er også blant de mindre spennende sporene på plata, selv om sistnevnte er fin nok. I det hele tatt lider plata litt under at midtpartiet ikke helt holder det innledningen lover, verken stil- eller låtmessig. Uten at det noen gang blir direkte dårlig eller kjedelig, for øvrig.

Sporene mot slutten, som "Broadway (so many people)", og "Pissing" er derimot bevis på at Low mestrer kombinasjonen av gamle kunster og nytenkende produksjon.

"When I go deaf" er også en interessant løsning på denne kombinasjonen. Den begynner med akustisk, harmonisk og ettertenksom spekulering i livet etter hørselen, før den ganske plutselig eksploderer i nettopp øredøvende, suggererende, fridmannsk bråk med hint av Neil Young.

Jeg vil nok fortsatt påstå at "Things we lost in the fire" er Lows beste album, men tidvis overgår de det meste her. Feedback-mellomspillet på "Everybody's song" grenser for eksempel mot genialt.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tanakh - Dieu Deuil

(Alien8)

Som Tindersticks på bærtur eller Calexico med solstikk? Eller Morricone som lurer Nina Nastasia til sengs etter å ha gurglet bongvannet til Molasses?

Flere:

Dungen - Skit I Allt
Deathprod - Deathprod