cover

Live Scenes From New York

Dream Theater

3 x CD (2001) - Elektra / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Prog / Heavy metal / Metal

Spor:
Regression
Overture 1928
Strange deja vu
Through my words
Fatal tragedy
Beyond this life
John & Theresa Solo spot
Through her eyes
Home
The dance of eternity


One last time
The spirit carries on
Finally free
Metropolis Pt.1
The mirror
Just let me breathe
Acid rain
Caught in a new millennium
Another day
Jordan Rudess Keyboard solo


A mind beside itself: 1 Erotomania
A mind beside itself: 2 Voices
A mind beside itself: 3 The silent man
Learning to live
A change of seasons

Referanser:
Queensrÿche
Chroma Key
Mullmuzzler
Planet X

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Solid livepakke fra Dream Theater

Dream Theater gir valuta for pengene med en solid livepakke.

Intet mindre enn tre CD-er skal til for å tilfredsstille progrockfans, skal man tro Dream Theater - det ukronede progrockbandet. Sist sett i Oslo Spektrum i en fullsatt klubbsetting, og Dream Theater er et av få band som har solgt ut to kvelder på Rockefeller. Det skjedde på den forrige verdenturneen og det er fra denne verdensreisen dette liveopptaket stammer. Nærmere bestemt en augustkveld i 2000 i Roseland Ballroom i New York. Live scenes from New York er nesten identisk med de to kveldene på Rockefeller, og skulle være en ypperlig suvenir for de nær 3000 menneskene som fant nirvana der. Den største forskjellen ligger i at man i New York hyret inn et gospelkor, en forteller (hypnotisøren på begynnelsen og slutten av konserten) og en sangerinne, som får det til å gå kaldt nedover ryggen min hver gang cd-spilleren kommer til spor 8 (Through her eyes) på disc 1 eller spor 2 på disc 2. Ståpels!

Mesteparten av konserten består av en fremførelse av mesterverket Scenes from a memory, og dekker hele disc 1 og mesteparten av disc 2. Scenes from a memory er tematisk oppbygd med ambiente lydkulisser og dialogsekvenser som på denne liveskiven til dels er erstattet av skuespilleren Kent Broadhurst. Selv hadde jeg kanskje foretrukket playback her, ettersom hele Scenes from a memory er preget inn i hjernebarken og lagret i ROM.

Undertegnede regner Scenes from a memory som et mesterverk på linje med Pink Floyds The Wall og Operation Mindcrime av Queensrÿche. Dette i seg selv er nok til å nagle meg fast i det møbelet jeg måtte befinne meg i når play-knappen aktiveres.

Hele SFAM fremføres med stor bravur og med et åpent og definert lydbilde. Alle instrumentene kommer fint frem og er plassert med hi-fi presisjon, slik at man ved hodetelefonlytting kan la seg henføre tilbake til Rockefeller - med en porsjon fantasi og lukkede øyne. Sterkt. Det som trekker litt ned, men som samtidig er positivt, er at man ikke har gått inn - i etterkant - og fikset på en del sure koringer av Petrucci og Portnoy. Dette gjør bare denne flinkisgjengen litt mer dødelige. Selv jeg kan kore surt! Men selv om man skulle gå inn med stetoskop og sammenligne studio- og live-versjonene av SFAM, vil man få problemer med å finne de helt store feilene. Disse gutta vet hvor tonene befinner seg, og dette vil alltid bli brukt i mot dem av folk som ikke har sansen for progressiv rock. Jævla flinkismusikk!

Men det finnes masse mat for andre enn musikere her. Melodilinjer som blir sittende selv om de er pakket godt inn i kompliserte arrangementer av herrene Petrucci og Rudess.

Etter at Jordan Rudess plasserte seg bak sitt Kurzweil keyboard har liksom siste bit av puslespillet Dream Theater falt på plass. En fyr med absolutt gehør og som lurte alle gitaristene i salen på Home der det faktisk er Rudess som spiller sitaren. Et særdeles autentisk sitarsample trigges med lange fingre på hvit og sort plast. (Rudess spiller dette på SFAM også.) Mesterlig. Selv James LaBrie gir seg i kast med sine primalskrik med en innlevelse som er umulig å holde gjennom en lang verdensturne. Selv med lange pauser der resten av bandet er opptatt med intrikate, lange instrumentalpartier med et lastebillass med synkoper, paradiddler og ostinater, klarer LaBrie å holde intensiteten oppe gjennom alle 3 platene. Og den anonyme og stilltiende John Myung trakterer sin seksstrengs bass med en presisjon og hurtighet på sine 10 fingre som ville fått polske bærpellere til å tømme de norske skoger for bær på en uke.

Når denne gjengen så kommer frem til The spirit carries on - med gospelkor og Theresa Thomason, kommer gåsehuden krypende igjen. Scary.

Resten av disc 2 og hele disc 3 er satt sammen av kutt fra de tidligere skivene, og her må man nevne gjestevisitten til Jay Beckenstein (Spyro Gyra) på Another day og Jordan Rudess’ keyboardsolo. Sistnevnte klarte for øvrig å flette inn en snutt med Grieg i Oslo Spektrum uten at så veldig mange fikk det med seg. Han er rett og slett et unikum av en keyboardist. En kombinasjon mellom Rudess’ teknikk og Kevin Moores (tidligere keyboardist) låter hadde vært det ultimate. Sjekk for øvrig ut Chroma Key, Kevin Moores nye prosjekt.

For å gi skikkelig valuta for pengene har man lagt ved to Quicktime-filer (video av Another day og Rudess soloen) på plate nummer 3.

Dette er Dream Theaters fjerde liveskive, og med et knippe videoer tilgjengelig også, skulle ikke tilgangen på liveversjoner av tidligere materiell være påtrengende. Personlig hadde jeg gjerne sett et annet utvalg utover Scenes from a memory, men må bare meddele at Scenes from New York er solid håndverk og et fint suvenir for de som har sett bandet live, spesielt da på Scenes from a memory-turneen. Som liveplate er det et stykke igjen til man kan konkurrere med Highway Song - Live med Blackfoot, Live at Leeds med The Who (den doble utgaven på CD er helt sjef) eller Live & Dangerous med Thin Lizzy. På de nevnte skivene klarer man å formidle kommunikasjonen mellom band og publikum, noe som ikke er like godt dokumentert på Live scenes from New York. Det er publikumsstøy med og alt det der, men det er et eller annet som mangler. Kanskje skyldes det at man spiller Scenes from a memory uavbrutt før man lar publikum puste ut. Jeg vet ikke. Jeg har langt bedre liveopptak med bandet tidligere (Live in Tokyo på VHS), og vil neppe spille denne konserten annet enn når jeg vil høre de nevnte låtene med gospelkor og Theresa Thomason.

Jeg liker heller ikke coveret, da dette er av papp og etter all sannsynlighet vil bære preg av slitasje etter få spillinger. Det første coveret ble for øvrig raskt stoppet etter 11. september i fjor, da dette viste New Yorks skyline med et brennende eple og Twin Towers i fyr og flamme. Creepy! Er du fremdeles ukjent med Dream Theater er kanskje ikke dette albumet man skal starte med. Prøv heller Images And Words eller Scenes From A Memory, og forbered deg på en skikkelig tur til goosebumpyland.

Konserten finnes også i sin helhet på DVD, og jeg foretrekker denne fremfor CD-utgaven.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Loscil - Triple Point

(Kranky)

Elektroniske pulser, dype bassganger og nesten uhørbare subrytmer.

Flere:

When - Trippy Happy
Frank Sinatra - The Christmas Collection