cover

Get Out Alive: The Last Type Story

The Speaking Canaries

CD (2003) - Scat / 12 XU / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indierock / Poprock

Spor:
I Wear Glasses In the Most Brutal Sport Ever Invented
Menopause Diaries
Last Type
Coffin Jitters
Last Side of Town Pt.2
Life Like Homes
Song On a Record You Can't Get
Theme From Hospital Comedian

Referanser:
Pixies
Smashing Pumpkins
Dinosaur Jr.
Don Caballero

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Smells like the 90's

Et indiekalas for oss som aldri glemmer nittitallets alternative front. Syngende, fortvilte gitarer drar deg et tiår tilbake.

I Wear Glasses In the Most Brutal Sport Ever Invented er det snodige navnet på låt nummer en, en herlig instrumental samtale der den fortvilte, men bestemte elgitaren får uttalt seg om at det ikke er en lett sak med briller i den mest brutale sport. Gitaren tilhører bandformann Damon Che (tidl. Don Caballero) som sammen med Karl Hendricks på trommer og Noah Leger på bass er det amerikanske indiebandet The Speaking Canaries.

Siste utgivelse var i 1995, og selv om vi nå skriver 2003 sender bandet meg tilbake til den alternative rockescenen på 80- og 90-tallet. Det minner om den følelsesladde rockemelankolien Smashing Pumpkins serverte tidlig i deres karriere, og bildet av Pixies' Surfer Rosa dukker opp med de eksperimenterende låtoppbyggingene. Siden de ikke presterer å mekke like fengende melodier som sistnevnte klassikerband har jeg en mistanke om at de aldri vil nå ut til den store scene, men vil holde seg i en smal indieverden. Uten at jeg ser noe galt i det, for albumet treffer meg med et sterkt og oppsiktsvekkende uttrykk. Jeg får også en urokkelig trang til å dra frem gamle plater som satt på tronen på alternativ pop/rock scenen, men det er absolutt ikke fordi Get Out Alive ikke trives i stua mi eller mishandler ørene mine.

Plata består av åtte låter og, kan jeg avsløre, et skjult spor. Wuhu! Slike overraskelser er alltid morsomme, det gir plutselig plata en mystisk historie akkurat slik som den skjulte døra i bokreolen. Det er mange gode låter på plata, Coffin Jitters for eksempel, er en optimistisk don't worry låt (hvor Damon Che faktisk synger øh... "don't worry") med noen fremtredende mellomgulvstimulerende bassganger. Den er optimistisk på denne spesielle tunge og melankolske måten. Dette går også igjen i Last Side of Town Pt. 2 der noen vokale sekvenser gir meg en kvikksandfølelse, litt Soundgarden'sk, bare på et mer eksperimenterende nivå. Klør du deg i hodet av at sangen heter Part 2 og at det ikke finnes en Part 1 på skiva? Jeg kan redde hodebryderiet ditt med å fortelle at – jo, det finnes en part 1, men den er nemlig på en annen CD! Samtidig med dette offisielle Get Out Alive albumet, er også en alternativ versjon av skiva ute, The Long Version. Her finner du blant annet Last Side of Town Parts 1 & 2 som varer i hele 27 minutter og jeg innrømmer min kriblende nysgjerrighet for denne uoffisielle utgivelsen.

Kort fortalt er dette mye bra gitarspill, interessante låter og dessverre uten de store vokale imponeringene. Jeg liker Ches vokal best når han bruker den hest og lavmælt og jeg får litt mer ambivalente følelser når toneregisteret forstørres og det blir litt mer kanarifugl-piperier. Pent, stilig og aggressiv rocking, somme tider energikrevende bare å lytte.

Hvem vet (inte jag), kanskje en dag finner The Speaking Canaries på å blande sjokolade og melk og får et genistempel i panna av de store, mektige rockemagasinene. Slikt kan skje og det ville ikke vært ufortjent, bare uventet.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo