cover

The Trials of Van Occupanther

Midlake

CD (2006) - Bella Union / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Softrock

Spor:
Roscoe
Bandits
Head Home
Van Occupanther
Young Bride
Branches
In This Camp
We Gathered in Spring
It Covers the Hillside
Chasing After Deer
You Never Arrived

Referanser:
The Magic Numbers
Of Montreal
Travis
Crosby, Stills, Nash & Young
Fleetwood Mac
The Eagles
Band of Horses
My Morning Jacket

Vis flere data

Se også:
The Courage of Others - Midlake (2010)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Tenk litt utenfor den stripete boksen

Jeg har ikke sertifikat. Men det er ingen tvil om at dette er bilmusikk.

Jeg har ikke sertifikat. Men det er ingen tvil om at dette er bilmusikk.

The trials of Van Occupanther er det perfekte lydspor for en roadtrip fra Houston til Los Angeles. Det låter veldig amerikansk, og veldig vestkyst. Selv om de er fra Texas, nærmere bestemt Denton - den lille byen som foruten Midlake har fostret trivelige band som Centro-Matic og The Riverboat Gamblers. Trivia: Jason Lee fra My Name Is Earl er kjempefan.

Dette er nostalgisk og drømmende softrock med bøttevis av nikk til søttitallet - tenk for enkelhetens skyld Fleetwood Mac under Lindsey Buckingham, Steely Dan og The Eagles. Vokalisten heter Tim Smith, og kunne vært et avkom av Ron Sexsmith og Thom Yorke.

Midlake har gjort en del endringer siden debutplaten, de tatt et langt skritt til siden og litt fremover. De har blitt voksne, støttehjulene er borte. På Bamnan & Slivercork fra 2004 var nemlig Flaming Lips og Grandaddy-vibbene så sterke at man kunne lure på om de ikke hadde ambisjoner om å være noe annet enn et tributeband.

Denne gangen står de i alle tilfeller trygt på egne ben, om enn i et betydelig mer glattprodusert landskap. Så, så indiehorer. Jeg hører dere fnyser og rynker på nesen – men jeg anbefaler å tenke litt utenfor den stripete boksen, dere vil få så meget igjen.

Jeg har problemer med å forstå at det i det hele tatt er mulig å lage en så sinnssvakt glitrende låt som åpningssporet "Roscoe" – som du forresten helt sikkert har hørt på P3 i løpet av våren. Jeg våger å hevde at "Roscoe" er årets hittil beste låt, hakket foran Band Of Horses' "Funeral". Jeg hadde egentlig planlagt å si at resten av plata dessverre ikke er like bra, men etter sykelig mange runder i CD-spilleren har jeg forstått at den faktisk er bortimot det. Bortsett fra nevnte "Roscoe", "Head Home" og "Young Bride" har den kanskje ikke mange låter som vil stå ut i radiosammenheng, men sett i ett er The trials of Van Occupanther en skikkelig smyger, på den beste måten. Helheten til tross – jeg har lyst til å nevne én enkeltlåt til: "We Gathered In Spring", som har en karakteristisk tjukk og deilig synth. Den ruler den og.

Tekstene er et kapittel for seg selv. Vi får servert fine, absurde historier om banditter, ulykkelige bruder og huleboere. "Van Occupanther" selv er en tilsynelatende misforstått vitenskapsmann. En plate om og for de utstøtte, med andre ord. På toppen av det hele varter Tim Smith og hans kumpaner opp med vokalharmonier som ikke står noe særlig tilbake for CSNY. Høres det ikke fint ut, kanskje?

Det eneste jeg har litt trøbbel med å svelge er tverrfløyta (er dette liksom prog, hæ?) som dukker opp her og der. Spesielt på tittelsporet blir det i overkant cheesy. Til tross for en gjennomgående melankolsk følelse står dette for meg som en klar og varm sommerplate. Om den er så tidløs som den foreløpig føles, gjenstår å se.

Midlake blir å se på årets Øyafestival – og jeg ønsker i den anledning å rette en stor takk til The Boy Least Likely To som avlyste, slik at det ble en ledig plass.

Men nå vil jeg være i fred mens jeg leser til førerprøven.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jack White - Blunderbuss

(XL)

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Flere:

Helldorado - Director's Cut
Jamey Johnson - That Lonesome Song