cover

Wishbones

Slaid Cleaves

CD (2004) - Philo / Rounder

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Americana / Countryrock / Folk / Singer/songwriter / Country & western

Spor:
Wishbones
Road Too Long
Drinkin' Days
Sinner's Prayer
Tiger Tom Dixon's Blues
Below
Quick As Dreams
Horses
Hearts Break
Borderline
New Years Day

Referanser:
Ray Wylie Hubbard
Butch Hancock
Joe Ely
Guy Clark
Robert Earl Keen
Steve Earle
Tom Russell
James McMurtry

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Nothing left but skin and wishbones...

Slaid Cleaves følger opp sitt kritikerroste mesterverk Broke Down med et album av nesten samme kaliber.

Låtskriver Slaid Cleaves ble født i Washington D.C, vokste opp i Berwick, Maine, flyttet til Austin tidlig på 90-tallet og har nå fått tittelen "Texas songwriter". Cleaves mangler kanskje aksenten og Texas-twangen, men som låtskriver kan han måle seg med Texas-storheter som Ray Wylie Hubbard, Butch Hancock, Joe Ely, Guy Clark og Robert Earl Keen.

Slaid Cleaves jobber for tredje gang med produsent og multi-instrumentalist Gurf Morlix (Robert Earl Keen, Tom Russell, Lucinda Williams, Ray Wylie Hubbard). Slaid har uttalt at innspillingen nesten var for lett: "Jeg måtte bare ta med meg låtene og Gurf ordnet resten". Det har allerede gått fire år siden Broke Down (2000). Fansen har ventet lenge, og ventetiden har gitt avkastning. På sitt dårligste er Wishbones litt haltende, på sitt beste er den hjerteskjærende vakker og inderlig sår.

Platen åpner med tittelsporet Wishbones, her har legenden Ray Wylie Hubbard bidratt med sitt udiskutable låtskrivertalent. Wishbones er en sår og ærlig country-rock låt som kan minne om Steve Earle på sitt beste. Drevet av et enkelt akustisk gitarkomp og en drivende cello og fele.

Road Too Long er en seig, bluesaktig afære. Dette kan ikke sies å være veldig originalt, men den gjør seg fint i bilen, og låten faller ikke i de så alt for dype klisjé-gropene. Sporet er bare på 2:50, så man rekker aldri å bli irritert, og med linjer som "My engine block is coverd in blood and my veins are pumping gasoline. From Waxahacie to Rabbit Hash I've felt that steel belt song" er det vanskelig å ikke bli revet med.

Drinkin' Days er en oppfølger til Broke Downs' Horse Shoe Lounge også denne skrevet sammen med Karen Posten som skrev den nydelige Lydia også fra Broke Down. Dette er en slentrende country-rock låt, med flott pedal steel fra Gurf Morlix. Drinking Days er klassisk Slaid Cleaves, slike som uten tvil kommer til å følge ham resten av karrieren. Den handler om drukkenskap og alle slåsskampene og samlivsproblemer det måtte føre med seg:

I turned around and Wranglin' Ron was headed for a brawl.
I didn't know that other guy was a cop
I guess I didn't care.
Sometimes you gotta act like you got a pair... 

Sinners Prayer, skrevet sammen med Slaid Cleaves' gamle kamerat Rod Picott, er neste spor ut. Dette er på mange måter en skuffelse, når disse to kommer sammen for å skrive låter pleier resultatet å bli strålende, noen eksempler er sanger som Broke Down, Bring It On, Not Going Down og The River Runs. Sinners Prayer er ikke dårlig, men den mangler umiddelbarheten og treffsikkerheten som har pleid å kjennetegne deres tidligere låter. Den vokser imidlertid etter et par ganger i cd-spilleren.

Tiger Tom Dixon's Blues er skrevet av Rod Picott, og tatt fra hans 2001-utgivelse med samme navn. Rod Picotts versjon er en rå affære, og Slaid klarer ikke å gi låten den fremførelsen den fortjener. Har man derimot ikke hørt Picotts versjon kommer man sikkert ikke til å ha noe å utsette på dette sporet.

Below er skrevet sammen med Nicole St. Pierre. Dette er uten tvil en av de beste på platen. Har man sett filmen Deliverance av John Boorman fra 1972, kjenner man også igjen tematikken. En småby blir ødelagt slik at en dam kan bygges der. Graver blir gravd opp, kirke og skole blir brent og revet ned. Alt som er igjen er spøkelsene til innbyggerne som ble igjen.

The dusky water move cold and slow
And ghosts of a village still wander below. Homesteads of familys and friends forevermore
Haunting the valley below the sparkling shore...

Below er et lite mesterverk, og neste spor er ikke noe dårligere. Quick As Dreams er basert på Seabiscuit av Laura Hillenbrand. Det er femte kapittel som har inspirert Slaid Cleaves til å skrive låten som forteller historien om vennskapet mellom to jockeyer med navn Tommy Luther og Sandy Graham som ender i tragedie. Quick As Dreams har samme episke kvalitet som Slaid Cleaves tidligere mesterverk Breakfast In Hell fra Broke Down.

Det er som storyteller Cleaves er best, han skriver med samme nerve og fortellerglede som man finner hos storheter som Tom Pacheco, Tom Russell og James McMurtry.

From Detroit to Tijuana to Annapolis we rode.
They called us rookies "bug boys" we were just 16 years old.
We were worth a couple of saddles and two big bags of grain
The big men owned the horses and they owned us just the same.

Horses er en Robert Earl Keen/John Prine-aktig låt med en god dose humor. Jodlinga til Slaid blir kanskje litt vel mye, men jeg kan ikke si at den plager meg noe særlig. Etter to såpass dystre låter så gjør det godt med litt redneck humor:

Well I'll be go to Hell, he said. I got nothing but a Ford and a barn full of hay. If it wasn't for horses and divorces, I'd be a lot better off today...

Hearts Break er en ganske dagsaktuell sang med temar som krig og død. Slaid Cleaves kommer ikke med noen dype observasjoner om dette, han har innfunnet seg med at verden kan være ond og at hjerter knuses, og det er lite eller ingen ting man kan gjøre med det. 

In every age of the century span.
Wise men try to understand why sorrow is forever the song of man.
Hope lives in the hearts of men, hatred creeps in now and then.
I hate to tell you kid, but it will never end. Woman cry as the men kill, always have and always will...

Borderline er enda en episk låt, eier man plater som Ghost of Tom Joad til Bruce Springsteen eller Borderland til Tom Russell vil nok tematikken virke kjent. Borderline forteller historien om den ulovelige immigranten Armando, hans forsøk på å livnære seg selv og sin familie ender i fortapelse og død.

From Guadalajara come a man with no name
He said you can have all that you need. There's no contract to sign
But the terms are your life
If you take my money and seed...

Borderline er en gripende fortelling som ikke slipper taket med det første. Billy Brights hjemsøkende mandolin spill er med på å sette en passende stemmning for den tragiske fortellingen som uten tvil er en av de beste låtene Slaid Cleaves noensinne har skrevet.

Siste spor på Wishbones er New Years Day, den kan minne litt om One Good Year fra Brokedown, men dette er en mye mere gripende og rørende sang som helt klart er selvbiografisk. New Years Day handler om hvordan en familie holder sammen etter at man har mistet noen. Hvordan man bevarer og hedrer minner, dette er en så velmenende og vakker sang at tårene triller.

Well Greg's gonna walk the aisle up at Carlisle
Bringing smiles just like you used to do. Uncle Dave's got a whiskey toast
I'll be driving from coast to coast
and your smilin' face will live on in the heart of widow Sue.
We're gonna jump across the mighty Mississippi
Way up north were it's just a little stream. Brother Bill's gonna keep an eye
on the kin you left behind
For you though us how to live and you showed us how to dream.

Wishbones er et så godt som perfekt album. Et par låter trekker ned helhetsinntrykket, men det blir aldri lavmåls. Kjenner man ikke til Slaid Cleaves' tidligere utgivelser er dette er bra sted å begynne. Den europeiske utgivelsen inneholder også en bonus CD med fire liveinnspillinger (Broke Down, Cold and Lonely, One Good Year, Horses).

Slaid Cleaves beviser igjen at han fortjener å bli nevnt blant de aller beste, alle med sans for historiefortellende låtskrivere bør eie Wishbones. La oss bare håpe det ikke blir fire år til neste møte.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sgt. Petter - Monkey Tonk Matters

(New Records)

Frå ein lovande debut til ein sjelevitaliserande oppfølgjar. Sersjanten leverer eit av årets definitive norske høgdepunkt på platefronten.

Flere:

Turboneger - Scandinavian Leather
Kvelertak - Kvelertak