cover

Maya

M.I.A.

CD (2010) - XL / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
World / Dub / Afrobeat / Alternativ / Indierock / Pop

Spor:
The Message
Steppin' Up
XXXO
Teqkilla
Lovalot
Story To Be Told
It Takes A Muscle
It Iz What It Iz
Born Free
Meds And Feds
Tell Me Why
Space

Referanser:
Lady Gaga
Madonna
The Knife
Diplo

Vis flere data

Se også:
Arular - M.I.A. (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


The Web 2.0

- People make music to get a reaction. Music is communication, sa Yoko Ono. I tilfelle er dette M.I.A.s mest ekspressive album til dags dato.

Internett har alltid vært en viktig inspirasjonskilde for M.I.A. Både hennes første album Arular (2005) og Kala (2007) ble i stor grad laget av og med inspirasjon fra nettet. Det har gjort den tamilisk-ættede Mathangi "Maya" Arulpragasam til en av vår tids viktigste artister; hun snakker det verdensomspennende uttrykksformen flytende, og vet å bruke blogg, sosiale medier for å fremheve kontroversielle budskap i det såkalte Web 2.0 i alskens formater.

Og det er nettopp uttrykket som er M.I.A.s sterkeste våpen. Hvem andre ville merket albumtittelen med html-lignende koder og trykket et av årets verste plateomslag med seg selv innestengt bak YouTube-knapper? Ikke mange. Men i en musikkverden hvor stadig flere flytter grensene for hva popmusikk kan tåle av autotune-vokal og utenomjordiske produksjoner, er det ikke rart at M.I.A som lenge har vært en av popverdens fremste innovatører, nå velger å ta det helt ut. Og denne gangen går det helt ut til grensa.

Resultater er blitt Maya. Og der Arular og Kala siktet på pop-tronen med frampek i form av sjangeroverskridende produksjoner signert Diplo, Switch og Blaqstarr, er Maya et steg i helt motsatt retning med samme produksjonsteam: Det er et album fra en artist på jakt etter å dekonstruere sitt eget lydbilde, men kanskje mest av alt å dekonstruere bildet av seg selv.
For M.I.A. er også blitt en verdenssensasjon svært mange krever utrolig mye av.

Ingen vet dette bedre enn hun selv. Kanskje var det derfor hun etter turnéen i 2008 trakk seg tilbake, samtidig som hun flyttet fra London til Los Angeles. Maya sto ved et veiskille mellom moteikon, fargerik hipster og musikk-politisk meningsytrer som "alle" ville mene noe om. Samtidig levde hun et tilsynelatende normalt liv med samboer og etter hvert barn. De siste par årene har bydd på store forandringer, og det er mye frustrasjon som kommer frem på ikonets seneste plate, både med tanke på lyd og bilde. Som om ikke Kala og Arular var fulle nok av politiske spydigheter, filmreferanser og dissing av kjendiser; på Maya har alt fra promoteringen til de endelige tekstlinjene båret preg av ekstreme kontroverser om tortur og folkemord.

De fleste luktet vel lunta allerede da videoen til Born Free ble sluppet. Ikke bare hørtes dette mistenkelig lite ut som Kala-materiale, den 12 minutter lange kortfilmen som rullet i forgrunnen bar preg av mer sinne og politisk vilje enn de fleste seere tålte. Første offisielle singel ut XXXO, var imidlertid mer slik mange hadde håpet, for bak en litt vanskelig produksjon skjulte det seg en pop-tidtrøye som passet mange i M.I.A.s målgruppe, ikke fullstendig Lady Gaga, men kanskje ikke helt annerledes heller. Låten ble remixet med Jay-Z og ble en stor suksess.

Så kom albumet. Artisten selv uttalte at idéen bak platen skulle være å skape en plate så lite tilgjengelig at folk måtte lete selv etter godbitene. Igjen med nikk til internett, hvor en av M.I.A.s hovedfiender, Google, ble sitert med følgende: "You can Google "Sri Lanka" and it doesn't come up that all these people have been murdered or bombed, it's "Come to Sri Lanka on vacation, there are beautiful beaches"...you're not gonna get the truth till you hit like, page 56, and it's my and your responsibility to pass on the information that it's not easy anymore". Uttalelsen førte til drapstrusler for både henne og sønnen.

Som musikalsk produkt er tredjeplaten Maya derfor naturligvis krevende. I artistisk stil kan den minne noe om The Knifes opera-plate Tomorrow In A Year fra tidligere i år: Det markante uttrykket er nærværende, men det er kun den oppmerksomme og tålmodige lytter som vil finne det igjen.

I mine ører er det først og fremst It Takes A Muscle, ved siden av XXXO og Born Free som lander først. Ingen av de er noen ny Sunshowers, Paper Planes eller Jimmy. Rusko-produserte Steppin'Up er en interessant dubstep-spinoff fra øverste klubbhylle, som gjør seg hør som bør og underholder godt. Lavpunktene på platen omfatter Teqkilla som er regelrett grusom og Story To Be Told som har et godt budskap og utgangspunkt, men som roter seg bort på veien.

Åpningslåten The Message looper beskjeden om hvordan et budskap fra en avsender på internett kan ende opp i din mp3-spiller uten at du en gang tenker gjennom hva som blir sagt. Massekonsumpsjonen av internett som et dagligdags redskap og formidlingskanal går majoriteten av dets brukere over hodet. Og selv om M.I.A.s smått paranoide påstander om hvordan "google connects to the government" fremstår som udokumentert vås, er Maya i sitt budskap og helhet hennes mest interessante plate til dags dato.

Ikke bare fordi musikken i seg selv er mer likt et kunstprosjekt med et budskap utformet for å utfordre søvnige lyttere i det (post) moderne samfunn, men fordi artisten bak med stor vellykke balanserer mellom performance-artist, privatperson og pop-dronning på en slik måte ingen forventer det.

Er ikke det akkurat hva kreative artister bør?


Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Arthur's Landing - Arthur's Landing

(Strut)

Arthur Russells venner viser med denne samleren hans enorme musikalske nedslagsfelt.

Flere:

Father John Misty - I Love You, Honeybear
Koop - Waltz for Koop