Orgelplaneten

Sagor & Swing

CD (2004) - Häpna / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

...og så fløy uglene sin vei

Med Orgelplaneten tar duoen avskjed med sin fjerde og mest energiske plate. Mindre sagor, mer swing.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook25.05.2004

Sagor & Swing har i løpet av sine foregående plater etablert seg som et av Sveriges mest særegne folkband. Enkle skogstoner dypt tegnet av Eric Malmbergs orgel (som han overtok etter 70-talls organisten Bo Hansson, mannen bak blant annet Lord of the Rings) og Ulf Möllers lette trommespill. Siden vakre Orgelfärger (1999) har de ytterligere utforsket dette konseptet innen samme form, men mot ulike retninger.

Med årets Orgelplaneten kikker duoen ut av stugan i Dalarna, og de ser både alpelandskap, 70-talls prog/electronica og sirkus & skoj. De har utvidet instrumenteringen ved å hente frem Moog og trekkspill, og de har skrudd opp både tempo og energi. Det tunge, pustende orgelet er erstattet med mer pipende synth-lyder og popcorn-effekter (Gershon Kingsley, Jean-Jacques Perrey). Den rolige stemningen av endeløse nordiske skoger, duften av kvae, gran og furu tas med inn på bygdelokalet cirka 1971, for en siste dans. Bursdagen til Henrik skal feires, serru, fram med dragspelet Kal, og alle drikker orgelbrus og swinger seg lystig. Men trekkspillet drukner snart i mer moderne lyder fra Malmbergs Moog, og det er en tendens de skal holde på utover. Lydene på Äventyr i Alperna og 8-Bitarspolkan virker nok noe unaturlig for folket, noen vil nok undre seg over reggae-rytmene på Smedjebacken By Night og Bora Bora, og begrep som Distro og Postmodernism er trolig fremmede. Men gjemt under denne "nye" innpakningen ligger fremdeles klangen av gjenkjennelige folkviser, selv om Ulf Möller bytter ut sine jazzige visper med stikker, orgelet moderniseres og Sagor & Swing beveger seg mot mer space-age exotica.

Noen av våre lesere var forhåpentligvis så heldige at de fikk oppleve Sagor & Swing under årets Random System Festival i Oslo. Her spilte de et sett som hvilte både på tidligere skogsmystikk og den mer utadvendte stilen som preger Orgelplaneten. Jeg er ikke i tvil om hvor mitt hjerte banker sterkest for dette bandet, som hermed har erklært at de ikke lenger eksisterer. Det kan de gjøre i trygg forvissing om at de har fire genuine plater bak seg, der den siste føyer seg inn i rekken til et band som alltid har tilstrebet å utvikle sitt enkle utgangspunkt.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: