cover

Norges Revydronning

Lalla Carlsen

2 x CD (2007) - Normann / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Klassisk

Stiler:
Revy / Humor / Standards / Barnemusikk / Julemusikk / Romantikk / Slagersang

Spor:
I Birkelunden
Den Kvinndelige Konduktør
Fætter Petter
Kitty
Kristiania Fjord
Hvis Jeg Var Den Eneste Pige
Julaften i Hjemmet
Det Er No Som River Ser'U
Nå Er Det Vårs Som Har Makta
Livets Eventyr
Gro Lille Stensopp, Gro
De' Er Nå Sønn På Dom, Da
Det Er Min Egen Lille Hemmelighet
Vårlängsler
De Tre (Sangen Til Lillegutt)
De Fire Årstider
Sisiken På Nellys Hatt
Lillemor Og Petter
Gud Bevare Vårt Stakkars Fedreland
Vil Du Komme i Mitt Selskap
Je Å'n Tor, Kjæresten Min
Å Ble Det Av Dig
Ella og Ole
Blinkfyret
Liberia
Kurgjester På Hovelsåsen
Vikingbussen


Lillegutts Ønsker
Er Dette No' For En Voksen Kar
Ivelandssekten
Sølibatvise
Abc-Visen
Fyrstegavene
Daglig Liv På Skaugum
Livet og Lykken
Vuggevise
Efter Karneval
Maud Victoria
Hønsevisen
Regimentets Datter
Har Dyrene Sjel (Spiritistvisen)
Vi Slår Det Sammen (Grammofondille)
Tuds Legat, Eller Der Skrek En Fugl
Miraklenes Tid
Kokain
Til Holmenkollen "Lalla Vinner"
Han Jon
Undres Hvor Han Er Nå
Marsjkonkurransen
Det Sterke Kjønn
Ålreit
Norge i Rødt, Hvit Og Blått
Ei Hel Ei, Ei Halv Ei På To

Referanser:
Leif Juster
Einar Rose
Edith Piaf

Vis flere data

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


En fantastisk artist

Dette er en av årets mest verdifulle plateutgivelser og et festbord for alle med interesse for norsk revy- og underholdningsliv.

Det er trist å være vitne til hvor fort selv de mest folkekjære kunstnere svinner hen i forglemmelse. Et par tiår etter sin død huskes de bare av sine største beundrere og spesielt interesserte. Yngre mennesker i dag betrakter Leif Juster-statuen utenfor Chat Noir med undrende blikk. Booken Lasson-statuen utløser ikke gjenkjennende nikk hos mange lenger. Det hjelper litt at NRK gir noen drypp av tilbakeblikk på gårsdagens lysende karrierer innen teater og revy, men mot glemselens trykk kjemper entusiasmen i oppoverbakke i denne flimrende tidsalder av øyeblikkskonsumert underholdning.

Godt da at vi har krefter som Normann Records. Deres siste i en etter hvert lang rekke arkivutgivelser kaster nytt lys over selve revydronningen her til lands for noen tiår siden; Lalla Carlsen. Det er førti år siden hun døde, og Normann utgir hennes samlede plateinnspillinger i kronologisk rekkefølge, fordelt på to plater i en dobbel CD-utgivelse. Jeg sier det først som sist: Dette er en av årets mest verdifulle plateutgivelser og et festbord for alle med interesse for norsk revy- og underholdningsliv. Her er det garantert spor som selv den ivrigste entusiast ikke har hørt før, trukket fra til dels meget sjeldne 78-innspillinger helt tilbake til 1916.

Haralda Petrea Christensen, kalt Lalla fra hun var ganske liten, kom fra Svelvik, men vokste opp i tjukkeste Christiania. Hun gikk på Ruseløkken skole, og trådte sine barnsben i et miljø fylt av typer og skikkelser som senere skulle prege hennes scenefigurer. Nabolaget var en blanding av høy og lav. "Røverstatene" øverst på Ruseløkka var under full sanering, havnekvarterene lå noen steinkast sørover, og øverst i Arbins gate, mot Slottsparken, bodde Henrik Ibsen blant bornerte borgere med store stuer og egne innganger for "tyende". Bylivets komprimerte forhold, med korte avstander og store kontraster, har sikkert gitt den unge Lalla en mengde impulser hun neppe kunne ervervet i så konsentrert form noe annet sted i landet på dette tidspunktet.

Hennes vei til scenen var kronglete og med en god porsjon motstand fra familie og nærmiljø. Interesserte anbefales å lese Arne-Carsten Carlsens bok "Lalla og hennes verden" (Gyldendal, 1989), som forteller hennes livshistorie. Musikken hun etterlot seg er nok for de fleste et nytt bekjentskap. Sant og si, huskes Lalla Carlsen i dag mest for Til Holmenkollen, Marsjkonkurransen, Norge i Rødt, Hvitt og Blått og E' Hel Ei, Ei Halv Ei På To, alle fra hennes senere år. Denne samlinga inneholder hele 53 spor, så godt som alt sammen eldre enn hennes mest kjente ting. Vi starter med CD1.

Første plate bidrar til å utvide bildet av Lalla Carlsen som sanger. Overraskelse er et ord som er nærliggende. Her finner vi et bredt repertoar: Sanger, humoresker, julesanger, tragiske og komiske numre om hverandre. Variasjonen og bredden i materialet gir oss en "ny" Lalla, en annerledes og fremmed artist for dagens publikum som i hovedsak kjenner henne som folkekjær revyartist. Det er først og fremst det klassiserende i foredrag, framføring og arrangement som dominerer de fleste sporene. Det er klassisk sangresitasjon med pianoakkompagnement som går igjen, eventuelt med orkesterbakgrunn. Hun har en sterk, klar stemme med den innlevelse og inderlighet som de typisk følelsesbetonte sangene fordrer. Få av disse er kjent i dag, så dette er spennende og underlig å lytte til. Spor 10, 11 og 20 er barnesanger, men framført som om de skulle være romanser komponert på 1800-tallet. Allikevel er det snakk om populærmusikk, et tidsbilde fra 20-tallet hvor et folkelig uttrykk er ikledd salongens gevanter. Slik popmusikk finnes ikke lenger.

Ettersom platen skrider fram, merkes en forflytning fra et dannet, smakfullt og nokså borgerlig uttrykk til en bred, folkelig romslighet. Det er en artist som modnes mens vi lytter: 40 års kunstnerisk perfeksjonisme samlet på 2 ½ times spilletid, til avnytelse på én ettermiddag. Det er noen enkeltspor som står ekstra fram i denne lytters oppmerksomhet: Nummer 8 og 26 har en svært frimodig innstilling til alkohol, og er friske kommentarer til forbudstidas dobbeltmoral og paniske forhold til rus. Spor 9 (Nå Er Det Vi Som Har Makta) går inn i samtidas politikk med en sterkt Arbeiderparti-affirmativ tekst. Dette er modig, sett på bakgrunn av hvor mange av Lallas publikum med borgerlige sympatier som må ha satt cognacen i vrangstrupen. I 20- og 30-årenes klassekamp var ikke Arbeiderpartiet noen honnøradresse for representanter fra de "bestående rekker". Sosiale kommentarer med usentimental og uforbeholden støtte til de små i samfunnet er å høre i spor 12 (De'er Nå Sønn På Dom Da) som både handler om klasseskiller og hvor blindt et utenforstående blikk kan virke. Mentalitetsforandringer og modernitetens fordringer på massemennesket behandles i spor 19 (Gud Bevare Vårt Stakkars Fedreland). Mest gjenkjennelig som "Lalla-sanger" er sangene til oppmuntring og humør (bl.a. spor 8, 17, 21 og 23). To duetter med Arne Svendsen vil nok være kjærkomne gjenhør for eldre lyttere. Av Lalla-klassikere som fortsatt lever, finner vi Å Blei Det Av Dig (22) og Liberia (25).

Som avrunding på CD1 er gjengitt en sketsj fra en reklameplate for charterbuss-operatøren Viking (1936). Lalla er i studio med "Lyktemanden" (Friman Clasen), og de snakker og diller om eksotiske reisemål på kontinentet. Meget interessant og verdt å tenke gjennom: En bussreise til Hitler-Tysklands hovedstad med stramt antrukne "reiseverter" og "førsteklasses innlosjeringer" var tilgjengelige for den pengesterke i 1936.

Det er her naturlig å komme med en eneste innvending. Mangelen i CD-heftet på litt bakgrunnsopplysninger om en del av sporene. Måten historien åpner for en liten gløtt fra 70 år tilbake med Vikingbuss-reklamen, fortjener en liten kommentar som setter teksten inn i en større historisk sammenheng. Mange av platens øvrige spor er preget, som mye gammelt revystoff, av referanser til begivenheter og personer som var velkjente i samtida, men i stort monn glemt av ettertida. Et lite fotnoteapparat, særlig når det gjelder personreferansene, hadde gjort seg. Mange som møter Lalla Carlsen for første gang, vil spørre seg hvem fru Kollontaj ("en farlig frister", synges det), Olav Thommessen og Sigurd Ibsen var. For ordens skyld, de var henholdsvis Sovjetunionens ambassadør i Norge, redaktør av Tidens Tegn og dikterens sønn og fram mot unionsoppløsningen, norsk statsminister i Stockholm. På CD2 finnes det spor som bugner av navnehenvisninger. Spor 16, Tuds Legat, eller Der Skrek En Fugl og 17 Miraklenes Tid er nærmest kryptiske og uforståelige for en lytter uten inngående kjennskap til norsk mellomkrigshistorie.

Hvilket bringer oss til CD 2. Denne har et høydepunkt i spor 3, den klassiske harselas Ivelandssekten. Teksten er så infamt og presist gjøn med kristne vekkelsessekter at den nærmest er en Muhammed-karikatur i ord og toner. De historiske referansene er ikke så mye å henge seg opp i ved Arne Svendsens geniale tekst, dette er tidløst stoff som like gjerne kunne handlet om Broder Åge Samuelssens viderverdigheter 30 år senere. Spor 4, Sølibatvise, er mer av det samme, en grinaktig satire over liksomfromme predikanters interesse for unge jenter. Deres skinnhellige framferd bærer rett i uløkka for Lallas fortellerstemme: Aldri fantes vel så megen lykke i sølibat. Lykken er utelukkende på predikantens side. Spor 6 og 7 burde interessere alle observatører av kongehuset. To vennlige satirer over kronprinsbryllup og livet på Skaugum fra 1930. Spor 10, Efter Karneval, er en orgie i namedropping om en orgie i kunstnerfyll. Artig, artig… Spor 9 er Lallas demonstrasjon av sitt betydelige talent som klassisk sanger, den vakre godnattasangen Vuggevise.

Utover på 30-tallet merkes et økt ambisjonsnivå i tekstene. De konkrete bildene og lettfattelige prosaen viker plassen for sofistikasjon og raffinement med mange ordspill og verbale krumspring. Arne Svendsen er det sentrale navn på platas komponist- og forfatterside, godt hjulpet av Finn Bø, Kolbjørn Svendsen, Per Kvistog andre. Utpå 30-tallet øker også tidsintervallene mellom innspillingene, faktisk går det åtte år mellom spor 19 (Til Holmenkollen) og 20 (Han Jon). De siste sju spor på CD 2 inneholder de fleste sangene Lalla Carlsen huskes for i dag. Opptakene er gjort live foran et publikum som gir generøs applaus. På disse sene innspillingene kan hun minne om en norsk Piaf; frodig, inviterende og generøs med sin varme. Fantastisk!

Klassikere er ellers spor 21 (Undres Hvor Han Er Nå), et finstemt portrett av en prostituert, en sang som ser samfunnet fra undersiden. Kuriøs og interessant er nr. 18, Kokain, en påminnelse om at rusmidler i selskaps- og partylivet fantes før også. Finn Bøs tekst tar temmelig lett på kokainets berusende virkninger. Her er ingen neser som detter av eller folk som flipper ut. [Se også Ekstranummer #12, "Låter i koma", red. anm]. Spor 13, Regimentets Datter, tar opp rustningsspørsmålet på et tidspunkt (1930) hvor Norge rustet ned mens omverdenen hadde startet 30-tallets våpenkappløp. Nummer 14 (Har Dyrene Sjel) er en kommentar til et populært fenomen på 20-tallet; spiritisme og åndemaning. Vi Slår Det Sammen (Grammofondille) (spor 15) undrer seg over hvordan småbyen Oslo vil framstå om den slås sammen med omlandskommunen Aker, noe som var nært forestående.

Denne doble plata har mye å glede seg over, og bør kunne åpne for nyrekruttering av beundrere til en fantastisk artist. Lydkvaliteten er upåklagelig, kun på enkelte spor minner lyden oss om at vi har med gamle, skjøre 78-plater å gjøre. Ildsjeler i 78-miljøet har som vanlig bidratt med framragende eksemplarer til overspilling. Norsk Kulturråd har viselig gått inn med klassikerstøtte. La oss nå håpe at flest mulig eksemplarer finner veien til de tusen hjem, og at plata bidrar til å holde Lalla Carlsen levende inn i framtida. Kampen mot glemselen har en viktig våpendrager i institusjoner som Normann Records.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Tord Gustavsen Trio - Being There

(ECM)

Tord Gustavsen Trio bevarer det enkle og vakre, samtidig som nye dimensjoner bringes inn i samspillet.

Flere:

Helldorado - Director's Cut
Broadway Project - The Vessel