cover

The Cost

The Frames

CD (2006) - Anti / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Poprock / Folkrock

Spor:
Song for Someone
Falling Slowly
People Get Ready
Rise
Mind's Made Up
Sad Songs
The Cost
True
Side You Never Get to See
Bad Bone

Referanser:
Crowded House
The Waterboys
Coldplay
Vamp
Damien Rice
Paddy Casey

Vis flere data

Se også:
The Roads Outgrown - The Frames (2003)
Burn the Maps - The Frames (2005)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Traust og åpenhjertig irsk

Drevne håndverkere som blir litt trauste og trygge.

The Frames er blant de virkelige veteranene på den irske musikkscenen idag, og har båret frem en rekke av de største nåtidige irske stjernene av i dag ved å invitere dem med som support på sine turner. Blant disse nykomlingene som er vel så populære finner man navn som Damien Rice og Paddy Casey.

Jeg hadde gleden av å oppleve dem live ved flere anledninger på musikkfestivalen LissArd i Skiberdeen, Cork County på Irland sommeren 1998. Deres opptreden der blekner i sammenligning med de mange inspirerte opptredenene til artister som Nick Cave, Lou Reed, Maria McKee, Dirty Three, The Tindersticks med flere. Likefullt viste konsertene et oppriktig og ærlig band med stor pasjon og lidenskap for sitt håndverk. De er nemlig å regne blant musikkens håndverkere.

Til skiva The Cost har The Frames ønsket seg å få frem mer av den energien og løssluppenheten som preget deres første skiver. Derfor er sporene spilt inn live. - Spilte noen feil måtte vi ta hele låten fra begynnelsen igjen, forklarer bandlederen Glen Hansard i et intervju med Drowned in Sound.

Jeg føler ikke at bandet har lyktes med å gjøre en stor forskjell med The Cost. De som allerede er fans vil nok finne mye å glede seg over her. De som ikke liker dem vil sikkert synes denne skiva er like kjedelig som de var før.

Hansard hvisker og synger ut i falsett over et følelsesladet uttrykk som spenner mellom rolig-voldsomt-rolig. Det handler om en akustisk basert form for rock, viserock.

Det er noe traust, betryggende og inderlig ved denne musikken. Musikken har et tidløst lydbilde og er eksempel på godt håndverk i låtoppbygging. Men direkte spennende er den vel egentlig ikke. Jeg mener å kunne huske å ha hatt mer glede av tidligere utgivelser. Jeg hadde gjerne sett at the Frames utfordret oss som lyttere i betydelig sterkere grad enn det de gjør her.

Jeg finner atskillig mer glede av å lytte til de siste platene til haugesunderne Vamp.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo