cover

Hootenanny

The Replacements

CD (1983) - Twin/Tone / Rykodisc / Rhino / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Collegerock / Alternativ / Indierock

Spor:
Hootenanny
Run It
Color Me Impressed
Willpower
Take Me Down to the Hospital
Mr. Whirly
Within Your Reach
Buck Hill
Lovelines
You Lose
Hayday
Treatment Bound
Lookin' For Ya
Junior's Got a Gun (outtake)
Ain't No Crime (outtake)
Johnny Fast (outtake)
Treatment Bound (outtake)
Lovelines (outtake)
Bad Worker (outtake)

Referanser:
Meat Puppets
Faces
Kiss
Redd Kross

Vis flere data

Se også:
Let It Be - The Replacements (1984)
Stink - The Replacements (1982)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Gettin' nowhere fast as we can

The Replacements utviklet seg raskt i sin tidlige fase. Hootenanny står som et gatekryss i bandets karriere.

Hootenanny is to folk music what 'jam session' is to jazz, namely a gathering of all sorts of people...

Så står å lese inne i omslaget på Hootenanny, den andre platen til The Replacements. Minneapolis-kvartetten søkte tydeligvis mot det spontane og umiddelbare som opprinnelig lå i dette uttrykket, og de ønsket å ta essensen tilbake fra den kommersielle betydningen det med årene hadde blitt tillagt:

Today, folk music is practically in the Big Business category and the word "Hootenanny" has even made Webster's (...) Luckily, for us folkniks, the essence of the old Hootenanny - its immediacy, variety and incredible excitement - still remains.

Utgitt bare et par år etter debuten var The Replacements allerede på dette tidspunktet i sin karriere på vei ut av den mest tradisjonelle gatepunken og inn i mer variert terreng. Hootenanny er på mange måter en overgangsskive, og som så ofte for slike har den blitt noe ignorert eller oversett i årenes løp. Hootenanny har ikke punkenergien til forgjengerne og den har ikke den lurvete skjønnheten som preget de to neste platene (Let it Be og Tim). Men det betyr likevel ikke at den er uinteressant. Den har noe av det tidlige 80-tallets uskyld over seg, før "indierock" ble et husvarmt begrep uten særlig betydning og det meste allerede var forhåndsdefinert, gjennomlyttet og analysert allerede før det var utgitt. Det er en slags prøve-feile, anything goes-holdning her som er ganske så sjarmerende.

Blant låtene finner vi mørke Willpower og alvorlige, mer følsomme Within Your Reach som to høydepunkt. Instrumentale og surflignende Buck Hill låter som REM fra omtrent samme tid (rundt Murmur). Lovelines er småjazzy Minutemen-light, og legg til de mer direkte hardcore punklåtene som tramper seg med, så står vi igjen med en ganske eklektisk plate, som med en del slurv og tilsynelatende likegyldighet ikke klarer å skjule flere perler. Best av alle; Color Me Impressed:

Everybody at your party/They don't look depressed/Everybody dressin' funny/Color me impressed. Slik åpner de flotteste tre minutter på Hootenanny, med en poplåt som fremdeles står seg som en av 80-tallets fineste i sin genre. Her hører vi også hvordan Paul Westerberg er i ferd med å finne balansen mellom sinne og sårhet, og det er nettopp denne følsomheten som gjorde The Replacements til noe mer. Dette fikk prege etterfølgende plater i større grad, men det var Hootenanny som åpnet porten.

Sistesporet Treatment Bound, en sjanglete akustiker et sted mellom Beck og Dylan, og stilen signaliserte at andre sider ved Paul Westerbergs tanker var i ferd med å bli anerkjent innad i bandet. Den er et stilsikkert postkort fra grøftekanten og teksten oppsummerer vel egentlig mye av bandet på få linjer:

We're gettin' no place fast as we can
Get a noseful from our so-called friends

We're gettin' nowhere quick as we know how
We whirl from town to town treatment bound

First thing we do when we finally pull up
Get shitface drunk try to sober up

There'll be no pose tonight no money in sight
Label wants a hit and we don't give a shit


Dette var før infrastrukturen var på plass (selv om USA fremdeles ikke er noe mekka for småband på tur). Det var band som The Replacements som tråkket løypa, og få gjorde det med større innsatsvilje. I kjølvannet fulgte alkohol, dop og endeløse mil i skitne stasjonsvogner, konserter for en håndfull mennesker, før de vendte tilbake på veien. Men jobben skulle betale seg, selv om prisen for enkelte i bandet ble lovlig dyr (særlig for Bob Stinson som snart ble tuppet ut av den grunn, og som ble funnet død av en overdose noen år senere).

Det hører også med til historien at Hootenanny ble omfavnet av mange sentrale kritikere i sin samtid, og den gjorde at The Replacements virkelig ble lagt merke til utenfor Midtvesten og den indre krets av fans.

Denne reutgivelsen fra 2008 inneholder hele 6 ekstra spor, stort sett råmikser, alternative versjoner og demoer. Mest for de hardbarka, med andre ord.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Song of America

(31 Tigers)

Rødt, hvitt og blått – og med 50 stjerner. Ni års arbeid ligger bak denne verdige hyllesten til amerikansk musikk fra 1492 og frem til dag.

Flere:

Mahjongg - Kontpab
Fleet Foxes - Helplessness Blues