cover

Not On Top

Herman Dune

CD (2005) - Track & Field / Racing Junior

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Lo-fi / Indierock

Spor:
Little Wounds
Had I Not Known
Walk, Don't Run
Slow Century
This Will Never Happen
German Green
Recording Farfisa
You Could Be A Model, Goodbye
Seven Cities
Good For No One
Orange Hat
Whatever Burns the Best Baby
Eleven Stones
Warning Spectrum

Referanser:
The Broken Family Band
St. Thomas
Beck
Will Oldham
Neutral Milk Hotel

Vis flere data

Se også:
Mas Cambios - Herman Dune (2003)
Mas Cambios - Herman Dune (2003)
Giant - Herman Dune (2006)
Next Year in Zion - Herman Dune (2008)
Strange Moosic - Herman Dune (2011)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


På nedslitte joggesko

Snodig, men herlig gjeng myker opp hard hud med sjarm og enkle virkemidler.

På nedslitte joggesko har eksentrikerne i det svensk-sveitsiske bandet Herman Düne vært på interrail igjen. Denne gangen har de tatt inn på herberge i den vakre kulturbyen Leeds og spilt inn plate med produsenten Richard Formby, deres sjette album siden 1999. Resultatet er ei plate gjennomsyret av lo-fi estetikk, med noe utpreget europeisk over seg i form, stil og følelse. Ganske bra høres det ut, også.

Det er flere trekk ved Not On Top som gjør etiketten lo-fi relevant. Albumet er spilt inn i mono, produksjonen er skranglete, til tider noe kaotisk, samtidig som det er mye vilje i et uttrykk som kan betegnes som skjevt, skakt og upolert. Et usedvanlig ulekkert cover bidrar til å forsterke denne estetikken. Alt dette er selvsagt helt bevisst. Noen vil hevde at denne måten å uttrykke seg på er mer ekte eller autentisk, at man kommer nærmere kjernen av musikken. Uansett bidrar soundet på albumet til at nærheten mellom band og lytter er sterk, og slik sett kan produksjonen betraktes som vellykket.

Samtidig står denne typen plater i fare for å bikke over i det anstrengt alternative. Det finnes band i samme sjangergrenseland som prøver så hardt på å være sære og annerledes at det blir noe latterlig og pretensiøst over det hele. Kunstneriske vyer erstattes av en slags nihilistisk indieholdning hvor alt som koster penger er fæle greier, og hvor man i det store og hele ikke bryr seg om andre enn seg selv. Det som først oppfattes som aparte og sjarmerende, er egentlig bare tilgjort og uten innhold.

Heldigvis gjelder ikke dette Herman Düne. Til det er musikken for intrikat, tekstene for intelligente, bandet for selvironisk - det siste kommer til utrykk allerede i tittelen - og låtene for gode. Kjærlighet og tap er gjennomgående temaer, ofte behandlet med et melankolsk alvor. Samtidig er sangene fulle av humor og glede, og denne balansen mellom det triste og såre, det morsomme og varme, er en av platens største styrker.

Ellers er det etter eget utsagn første gang bandet bruker bass på plate, spilt av kanadiske Julie Doiron (Eric's Trip). Hun bidrar også på vokal med en stemme som ikke akkurat demper den melankolske stemningen på platen. De uryddige vokale harmoniene på albumet fungerer uansett fortreffelig i kombinasjon med rufsete rytmiske varianter. Det er gjennomført slentrende.

Det er godt at det finnes band som Herman Düne. Man må være laget av stein og betong for ikke å bli truffet av Not On Top.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Noa Babayof - From a Window to a Wall

(Anova Music)

Noa Babayof padler menneskeheten over rennende elver av blod på vei til dødsriket.

Flere:

Espers - Espers II
A Silver Mt. Zion - Horses in the Sky