cover

Bad Moon Rising

Sonic Youth

CD (1985) - Blast First / Homestead / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Avant rock / No Wave / Post-punk

Spor:
Intro
Brave Men Run (in my family)
Society is a Hole
I Love Her All the Time
Ghost Bitch
I'm Insane
Justice is Might
Death Valley 69
Satan is Boring
Flower
Halloween
Echo Canyon

Referanser:
The Stooges
The Velvet Underground
Swans
Lydia Lunch

Vis flere data

Se også:
Daydream Nation - Sonic Youth (1988)
Confusion is Sex - Sonic Youth (1983)
EVOL - Sonic Youth (1986)
Sister - Sonic Youth (1987)
Goo - Sonic Youth (1990)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Noise

Nok en støyfest, som ikke har mange paralleller.

En begeistret Paul Smith mottok i 1984 en demotape fra Thurston Moore med mesteparten av det som senere skulle bli Sonic Youth-langspiller nummer to. At verken hans partnere i britiske Doublevision eller selskaper som 4AD og Mute delte denne begeistringen, resulterte i at Smith etablerte sin eget label Blast First. Dermed ble første plate ut selveste Bad Moon Rising.

Uroen som kjennetegner debuten Confusion Is Sex, preger også denne plata. Men det primale og makabre er tonet ned til fordel for et mer detaljrikt lydbilde. Denne gangen minner det altså mer om et studioalbum. Og med glidende overganger mellom låtene krever den å bli hørt i sin helhet, uten at jeg skal kalle den for et konseptalbum.

En instrumental og melankolsk liten intro setter stemningen før platas første høydepunkt Brave Men Run sparkes i gang. Denne bygger seg opp til en kakofoni av lyd før låta virkelig begynner å rulle, og Kim Gordon kan starte festen. Et teppe av industriell støy kverner utålmodig i bakgrunnen når Brave Men Run glir over i det neste spor; Society is a hole. Gjerne tolket som en kommentar til den daværende Reagan-administrasjonens politikk, klager Thurston Moore:

"Society is a hole
it makes me lie to my friends
it's running down my street
with white powers sneakers
on the beautiful beat of black feet"

Bush sr. skulle senere få passet sitt påskrevet i Youth Against Fascism på Dirty. Mot slutten av Society is a Hole finnes nok en Stooges-hyllest. Her har de klippet sammen fragmenter av Not Right fra The Stooges (1969).

Den forpinte I Love Her All the Time spinner videre på den melankolien indikert i Intro. Har man noensinne ligget søvnløs av pubertal angst og ulykkelig kjærlighet, vil man sikkert kunne relatere til disse stemningene. Gordons Ghost Bitch og den poetiske I'm Insane drar opp tempoet igjen før en støyende intro på Justice is Might forteller;

"You have a genius and a sex maniac living together taking lots of drugs and fucking all day and it’s just like staying at home and risking your life",

for videre å understreke:

"I know it's wrong
but that is allright
as long as it's strong
it's just that it might
Justice is might."

Sint og vanskelig.
Furien Lydia Lunch er gjestevokalist på platas avslutter og mest umiddelbare spor Death Valley '69. Låta viser til politiets pågripelse av Charles Manson og hans mordergjeng i Death Valley, og dette er vel det nærmeste Bad Moon Rising kommer en hitlåt. (Da jeg så Sonic Youth i 1998, var dette sært nok den eneste låta som ikke var hentet fra A Thousand Leaves.)
Denne CD-utgaven er velsignet med fire bonusspor hentet fra Flower EP (1985). Dette er i og for seg en logisk forlengelse av plata. Her finnes den forførende Halloween, samt feminist-anthemet Flower. Begge klassikere i Sonic-sammenheng. Dessuten finns en låt med den fornøyelige tittelen Satan is Boring. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Bad Moon Rising fremstår i sin helhet som et modent og svært interessant album. Unnfanget i en tid da tunge synth-skyer lå over Europa, flyttet Sonic Youth musikken inn i ukjent territorium. Karakterisert av Melody Maker som "en plate å begå selvmord til". Dem om det. Min påstand er at dette seiler opp som en av bandets største kreative bragder. Et mesterverk? Kanskje ikke. Men jeg har fortsatt til gode å høre musikk som minner om dette.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo