cover

Högtryck

Ulf Lundell

CD (2005) - Capitol / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Vise / Folkrock

Spor:
Om Det Här Är Vintern
En Bättre Värld
Vitt Regn
Kärlek På Stan
Människa Med Människa
Öppen Väg, Öppen Bil
Högtryck
Den Dummaste Djäveln I Världen
Hatchepsuts Tempel
Roadhouse Kirschheim
Den Stora Ensamheten
Baby Om Morgonen

Referanser:
Bruce Springsteen
Bob Dylan
Tom Petty
Lars Winnerbäck
John Mellencamp

Vis flere data

Se også:
Club Zebra - Ulf Lundell (2002)
På andra sidan drömmarna - Ulf Lundell (1997)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


God gammel Lundell

Uffe er tilbake, et drøyt halvår etter forrige utgivelse.

Tekstmessig er det lite å utsette på Ulf Lundell. Han har i en årrekke servert oss både vakker poesi og bitende samfunnskritikk. Hans talent som dikter er nærmest som en absolutt sannhet å regne, og det er i tillegg få (om noen) som bestrider hans musikalske evner. Om han kjenner den noble kunsten å begrense seg selv, er det derimot større strid om.

På denne platen seiler Lundell i kjente farvann, og det er få kunstneriske krumspring han tillater seg. Låtene er solide og tekstene holder forventet kvalitet, men som artist er ikke Uffe like spennende som tidligere. Jeg savner det nyskapende og lekne, et overraskelsesmoment som får meg til å heve øyenbrynene og tenke: "Se der, det er jo fremdeles liv i gubben."

For han begynner å trekke på årene nå, den godeste Ulf. Det i seg selv betyr ingenting, det finnes mange eksempler på artister som har klart seg godt i anseelig alder. Problemet med "Högtryck" er at det er en artist som tilsynelatende har mistet evnen til å fornye seg. Den ene typiske Lundell-låten etter den andre glir over i hverandre uten at du helt legger merke til når den ene slutter og den andre begynner. Riktignok prøver han seg på et lite taktskifte med den reggae-inspirerte "Kärlek på stan", men paradoksalt nok ender den som albumets svakeste spor.

Da fungerer den ambisiøse "Vitt regn" mye bedre. Her slipper han løs hele kavaleriet, med strykere og kor og et herlig driv gjennom hele låten. En annen låt som fungerer godt er "Öppen väg, Öppen bil" som befinner seg i skjæringspunktet mellom Springsteen og Tom Petty. Tittellåten og den skjøre "Baby om morgonen" føyer seg pent inn i rekken av vakre Lundell-låter som varer i en liten evighet, men de har lite å stille opp med mot gamle slagere som "Club Zebra", "Paradise Park" og "Ut ur mørkret".

Lundell har aldri lagt skjul på at han lar seg inspirere av amerikansk rock, noe som også kommer klart og tydelig frem på denne platen. Det låter fremdeles som Springsteen på slutten av 70-tallet, men likevel klarer han å beholde den umiskjennelige sounden han blir så elsket for. Er du allerede en fan, vil du nok like denne platen også. For til tross for at flesteparten av låtene er litt anonyme, er dette en fengende plate i god Lundell-ånd.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Joe Henry - Tiny Voices

(Anti / Epitaph)

Ein drøy time med store låtar, stor musikalitet, løpske instrument, eklektisk innstilling og sjel, sjel, sjel.

Flere:

Philip Kane - Time: Gentlemen
Balkan Beat Box - Nu Med