cover

Raus aus Stavanger

MoHa!

CD (2006) - Rune Grammofon / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Straight outta Stavanger...

Tredje skive ut fra Olsen og Hana i MoHa! Bindeleddet mellom Supersilent og støyrockscenen?

...kommer Anders Hana og Morten J. Olsen. Det er ikke lenge siden Hana flyttet til hovedstaden fra Stavanger og Cafe Sting for å gjøre seg fet i Oslos impro-miljø. Olsen opererer fra Amsterdam med base i improvisasjon/eksperiment-sammenslutningen n-collective. Jon Klette i Jazzaway Records plukket dem opp nærmest fra gata gjennom Morthana, en trio Hana og Olsen har hatt sammen med New Yorker Andrew D'Angelo.

Klettes uforbeholdne tillit til hva disse gutta kan lage av lyd på gitar og trommer har spredd seg som ild i tørt gress i løpet av de snaue to årene de har vært involvert i Osloscenen. Olsen har forblitt trofast til Amsterdam-gruppa Office-R(6) og Thomas Dybdahl, mens Hana allerede har vært inn og ut av flere band, deriblant Jaga Jazzist. Pr. dags dato er Hana medlem av Ingebrigt Håker Flatens kvintett, Jon Klettes Crimetime Orchestra og Noxagt, og sammen med Olsen er han også medlem i Ultralyd. På rullebladet har MoHa! to utgivelser, deriblant annet Rock; meg i rauå! på Humbug Records.

Alt dette har altså ledet til interesse fra Rune Grammofon, og når Raus Aus Stavanger slippes er det i kjølvannet av Scorch Trio og Supersilent, sistnevnte selve utgangspunktet til Rune Grammofon. Gjennom Noxagt, Ultralyd, og forsåvidt det selvtitulerte albumet til Morthana, befinner Olsen og Hana seg seg i forgrunnen av støyrockbevegelsen i Norge. Som duo befinner de seg en anelse nærmere Supersilent i uttrykk, selv om det i realiteten er et godt stykke dit.

Hana har tidligere blitt sammenlignet med Thurston Moores i sin lettsindige behandling av gitaren, og det er en ikke altfor fjern tanke når man hører på dette albumet. Hana varierer fra atonal, tung riffing, og hektisk støyende improvisasjoner til minimalistiske og spontane drag med plekteret over preparerte strenger. Pedaler og effektbokser er alltid innenfor rekkevidde og kvaliteten i lyden som kommer ut av forsterkeren varierer etter Hanas behag. Den kan låte både tykt og tynt, og iblant, som på spor fire, kan det neste låte som om Jimi Hendrix har dratt en av sine gitartripper helt ut av bluesenes proporsjoner og inn i ukjent territorium.

Olsen forholder seg omtrent likedan til trommegjerningen. Han spiller muterte rytmer som aldri ser ut til å falle inn i noe mønster, og kjører ofte trommene via en Supercollider 3 som gir ham muligheten til å manipulere lyden i real time. På den måten dukker det opp et arsenal av perkusjonsrelaterte lyder som ikke hører hjemme i et ordinært sett med trommer og stikker. Sammen med Hanas elektriske gitar og effekter kan MoHa! til tider høres ganske elektrisk ut, i korte øyeblikk vipper det på grensen til et digitalisert lydbilde.

MoHa! kan vel puttes i båsen for improvisasjonsmusikk. Men det høres ut som de ikke vil forholde seg til det paradigmet på den dogmatisk måten. Raus aus Stavanger er på mange måter et åpent album der låtene kunne tatt hvilken som helst retning til enhver tid, men allikevel greier Hana og Olsen å binde dette sammen til et helhetlig album. Men det lider noe av det samme syndromet som de fleste improvisasjonsbaserte album gjør; kanskje framfor noen annen musikk passer dette bedre i konsertform. Men de skal til gjengjeld ha for å traktere instrumenter og effekter på en spennende måte, og at de introduserer en del nye lyder. Og ikke minst for holdningen. Hana og Olsen er punkere i improvisajonsdrakt.

Høydepunkt: Avslutningssporet B5. Ren vellyd.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sukpatch - 23

(Moshi Moshi)

Ein godtepose av ei plate, skryter vår anmelder, som ble hypnotisert av denne...

Flere:

Os Mutantes - Mutantes ao Vivo: Barbican Theatre, Londres 2006
Belle & Sebastian - Push Barman to Open Old Wounds